At dagspressen er på desperat jakt etter nye inntekts- og sparetiltak, turde være en kjent sak for de aller fleste etter hvert, men Dagbladets omlegging til semi-magasinformatet 260 x 365 millimeter skal visstnok ikke være økonomisk motivert, skal vi tro sjefredaktør Anne Aasheim:
– Dette er definitivt et utviklingstiltak, der hensikten er å skape en mer kompakt og moderne nyhetsavis. De redaksjonelle ressursene er de samme som før, men vi får noen hyggelige gevinster i form av at utgaven blir billigere å trykke, sier hun i et intervju med egen nettutgave …

Jeg har ikke helt klart å engasjere meg i Peter Mueller-furoren disse siste to ukene. Ikke bryr jeg meg om skøyter, ikke om idrett, ikke om Peter Mueller og slett ikke om sextrakassering. Det blir ikke rare reaksjonene av slikt. Men det er lov, har jeg konkludert, å gjøre seg noen generelle betraktninger – mot et større bakteppe så å si.
Hvis beretningene om Muellers oppførsel stemmer, har han begått et overtramp som muligens burde ha strafferettslige implikasjoner, så vel som idrettslige konsekvenser.
Det vet skøyteforbundet også.
Av samme grunn er det ikke …

Jeg leser en sak på Dagbladet.no, om protestene mot kraftlinjer over Hardangerfjorden, og merker hvor inderlig forbannet jeg blir. Men ulikt de andre forbannede, er jeg forbannet på just dem, ikke på Statkraft (eller hvem det nå er) Statnett, som arbeider for å utnytte våre fornybare energiressurser på best mulig vis.
Forargelsen bunner i bunn (how low can I go?) og grunn i erkjennelsen av at svært mange av protestantene ikke har den minste innsigelse mot utvinning av for planeten svært ødeleggende substanser i Lofoten. Men så er det da heller ikke …

Vi kommer ganske dårlig overens, partipolitikken og jeg. Antagelig er det et utslag av en individualisme som langt overgår evnen til å gå i takt, men også at jeg de siste 26–27 årene har funnet det praktisk talt umulig å finne et parti som fører en politikk jeg i det alt vesentligste kan tiltre. Like forbasket har jeg vært Ap-medlem de to siste månedene – forstå det, den som kan.
Tidligere i uken ramlet partiorganet “Sammen” ned i postkassen. “Sammen”! Jeg kjente hvordan hvert fiber i min gjennomført antikollektive kropp skrek …

Det er 20 år siden Muren falt i dag. Tenke seg til! Innerst inne er jeg vel glad for at den er borte, jeg som de aller fleste. Samtidig kan jeg liksom ikke helt hjelpe savnet etter et ryddigere verdensbilde, der vi i Det frie Vesten var good guys – og kommunistene i øst var bad. Veldig veldig bad.
Her i forrige uke ga jeg meg til å søke nettet etter gammelkommunistiske memorabilia, men fant med skam å melde ikke rare greiene å skrive hjem om. Inspirert som jeg var, av …

I 1957 satte Malmö Stadsteater opp Henrik Ibsens Peer Gynt. Og for all del, stykket har nok versert på adskillige svenske scener, både før og siden. Hver gang er naturligvis svensk presse engstelig for hva vi nordmenn mener om deres fortolkning av nasjonaleposet vårt.
Haha! Særlig!
Når Nationaltheatret setter opp Ingmar Bergmans Fanny og Alexander derimot, står Dagsrevyens reporter engstelig i foajeen og lurer på hva Aftonbladets anmelder mener etter første akt. Aftonbladets utsendte selv var ikke så sikker på om svensker flest bryr seg overhodet. Tenk det, Hedda!
Dagsrevyinnslaget kan du se her (si …

Det later til å råde en relativt bred journalistisk konsensus om berettigelsen av å grafse i menigmanns inntekts- og skatteforhold. Det er må vite en viktig samfunnsoppgave.
Faksimile av en tidligere Jan Omdal-artikkel.
Selv syns jeg det er flott at alle som trenger det (jeg understreker: Trenger det), får tilgang til ligningen på skatteetaten.no.
Nettavisenes skattesøk derimot, er fint lite annet enn en oppfordring til unødvendig og smakløs grafsing, som ikke tjener andre formål enn nettavisenes egne økonomiske. Noe Dagbladet.nos Jan Omdal selv også medgir i sin (som alltid) balanserte kommentar av i går:
[…] OG LA OSS …

Det fins en mengde gode og legitime grunner for innsikt i skattelistene. Privat snoking i venner, slekt og bekjentes formue og inntekt har aldri vært blant dem, og likevel er det denne kikkertrangen media appellerer til, i sin årlige ligningsorgie.
I år har nettavisene vært ekstra ivrige etter å tilfredsstille kikkertrangen, denne laveste av alle våre egenskaper, med tilbud om å koble samtlige av våre Facebook-venner opp mot skattelistene. Selv har jeg blokkert Dagbladets FB-applikasjon, og anbefaler at du gjør det samme, skjønt den slett ikke er den eneste, men den …

Jeg har bestandig vært litt småfascinert av teknologiske nyvinninger og duppedingser, men finner det praktisk talt umulig å hive meg på de store bølgene, som for eksempel iPhone. En slags mainstream-vegring, tror jeg, som en pubertal egenskap jeg aldri helt har kunnet riste av meg.
Men da jeg hin uke leste om fremtidens tavle-pc-er fra Microsoft, som avbildet over, må jeg tilstå at dingseentusiasten i meg våknet til liv igjen. De siste fem årene har jeg nemlig vært den lykkelige eier av to tavle-pc-er (eller tablet PC, om du vil – av hvilke …

Har du sett den episke Aker-reklamen som har flimret over TV-skjermene i det siste? At vinterens negative fokus før eller siden ville fordre en sjarmoffensiv, antar jeg bare var å vente, men at Røkke & co skulle velge et til de grader nasjonalromantiserende, nær propagandapreget format, var kanskje, om ikke overraskende, så i alle fall… interessant?
Filmen preges av at Røkke anser Aker og seg selv synonymt med Norge og Norges befolkning, som en annen solkonge. L’état, c’est moi og alt det, du vet. Har du ennå ikke sett den, vil …

Jeg begikk et heseblesende stunt i sommer, da jeg ble bedt om å oversette en biografi om/homage til Michael Jackson, skrevet av den britiske musikkjournalisten Michael Heatley.
I tidsrommet mellom en torsdag ettermiddag og den påfølgende mandagen i juli, oversatte jeg mellom 27.000 og 28.000 engelske gloser til norsk, i håp om at St. Hieronymus, oversetternes skyttshelgen, holdt sin beskyttende hånd over meg.
Et par eksemplarer av boken, et praktverk på 192 fotospekkede sider, på størrelse med et LP-omslag, kom med ilbud på døren like før helgen. Jeg vil tro at den …

Det har vært uhyggelig stille her i bloggen denne sommeren. Dels fordi jeg har hatt hendene altfor fulle av ordentlig arbeid og dels fordi den lille familien vår har forberedt flytting til Vestlandet, som omsider fant sted sist helg.
Nå kan jeg rett nok ikke love noen bedring med det aller første, siden jeg fremdeles befinner meg i sjokk over tilværelsen som landsens, et sjokk jeg etter alle kunstens bearbeider i min flunkende nye blogg, Il pleure. Navnet har den fra de utenomordentlige nedbørsmengdene her vest. Dertil begikk mitt all-time-favoritt-band for …

Vi kjenner omkvedet. Bygdefolk som flytter til byen gir seg ofte ikke før avkommets skole har stablet et fullgodt nynorsktilbud på bena. Med hvilket man naturligvis mener egne nynorsk-klasser. Bare rett og rimelig, vil nok mange si. Får ikke innvandrerbarn morsmålsundervisning, kanskje?
Denne bloggeren flytter selv på landsbygda til helgen, med sin bolde viv og vår skolemodne datter, men jeg kan ikke helt hjelpe en gnagende mistanke om at slike rettigheter helt mangler motsatt vei. Altså når bokmålsbarn og deres familier flytter til nynorskkommuner. Om det fantes det minste snev av …

Personvern er en grunnleggende verdi i et demokrati. Det innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.
Med en mulig norsk implementering av datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskaper å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, SMS, telefon, Internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.
Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15. mars …