Men jeg merker meg at du er bekymret for de homofiles helbred, nærmere bestemt i forbindelse med akterspeilene deres, noe som selvfølgelig er prisverdig, men har du i noe monn reflektert over at analt samleie også praktiseres blant endel heterofile? Det kunne, siden vi først er sporet av, være interessant å høre om kristne bør tillegge seg bestemte syn på et tema Bibelen ikke har noen mening om.

Kanskje smaken i slike tilfeller rett og slett er som baken, om du tilgir min litt uhøytidelige tilnærming.

P.S. Jeg hadde aldri forestilt meg at bloggen skulle pense innom eksplisitt kroppslighet av dette slaget, men noterer at det i en del trossamfunn blir ansett uhyre spennende.

Kanskje du kunne forsøke å argumentere rasjonelt for påstandene dine? Hvis ikke er jeg stygt redd for at du rammes av ditt eget andre avsnitt.

“Når en vismann har ordskifte med en dåre, så blir dåren enten opphisset eller han ler, og det blir ingen ro” sa kong Salomo (29,9)
Presis beskrivelse av debatter med folk som Kjell E. Øye eller Friele.

Istedenfor å tilbakevise faktum, så raser de over at noen kan være så uærbødige å si noe sånt. De kan ikke svare rasjonelt m.a.o. For deres livstil strider mot naturen, og kan skade tarmsystemet og ringmuskelen(menn). Sosialt er homo-utbredelsen skadelig, det tar bare noe tid å vise det. Fenomenet er ikke konstant, for flere prøver det ut av nysgjerrighet. Mange skades både på kropp og sjel, men det oppdages dessverre i ettertid…

Tenk at vi må argumentere for far-mor-barn er det eneste alternativ! I Norges 1500-årige historie er dette første gang aktualisert – finansiert av oljepenger…!

Dessforuten, og dette er nesten like viktig, går det alltid et tog. Det kommer visst en tildeling neste år også, for dem av oss som ikke er tilstrekkelig happy med årets.

Selv tror jeg nok det fins bedre kandidater uti der enn Nina Karin Monsen, men det kan da ikke være tvil om at hun, samme hva vi mener om holdningene og fremferden hennes, faktisk har bidratt aktivt til å holde liv i en debatt som har vært med på å forme samfunnet vårt. Syns egentlig ikke vi skal kimse så fælt av det, jeg.

Min reaksjon har nok først og fremst vært utløst av de voldsomme reaksjonene, type “Bevare meg vel, det var da svært til rabalder”. Et hevet øyenbryn og et skuldertrekk, med andre ord, som ga grunnlag for refleksjonene oppi lia her.

Øvrige tanker om ytringsfrihet her.

Det er intet modig ved hennes felttog mot ekteskapsloven, hun lider ikke spesielt som følge av det, og hun argumenterer langt fra reflektert.

Hva blir da igjen av begrunnelsen?

Liten sammenligning forøvrig. Hun er jo komplett idiot.

Men la meg si en ting til Monsens forsvar: Argumentasjonsnivået ligger sjelden høyere hos andre av våre synsere, og de er i tillegg dårligere til å formulere seg. Ikke at det er noen unskyldning.

Når det gjelder prisen: En slik pris må nødvendigvis bli en navlebeskuende og litt tåpelig hendelse i et land og en tid som dette. Så jeg bryr meg egentlig ikke. Ytringsfrihetspriser er forresten uansett ikke noen beskyttelse mot sensur – et autoritært styre vil bare omdefinere ytringsfriheten, til stor applaus fra folket – men det er jo hyggelig at ordet dukker opp med jevne mellomrom.

Også en annen forfatter, Norbert Guterman som utga en sitatbok i 1963, har tillagt Voltaire et utsagn som kan ligne (Monsieur l’abbé, je déteste ce que vous écrivez, mais je donnerai ma vie pour que vous puissiez continuer à écrire.) med henvisning til et brev Voltaire skrev i 1770. Dessverre står det ikke noe slikt i brevet, heller ikke noe utsagn som ligner.

Det Evelyn Beatrice Hall har anført som inspirasjon til parafrasen er Think for yourselves and let others enjoy the privilege to do so too. Det er mulig at også dette er et passende Voltaire-sitat å trekke fram i diskusjonen om årets pris.

Jeg vet ikke hva det er, men noe i meg reagerer alltid når samfunnet, nærmest unisont, flyr i strupen på enkeltindivider. Ikke for det; Monsen selv er kjent for det samme, men står i det minste alene. Det siste i seg selv et argument for prisen — om ikke nødvendigvis et avgjørende.

Når hun nå likevel får den, mistenker jeg en sammenheng med hennes evne til å provosere frem en debatt som, uavhengig av hennes hensikter, i sum har vært konstruktiv — ikke for (fraværet av) briljansen i hennes egne utspill.

Jeg tenker høyt nå, som man gjerne gjør i en blogg, og ville lyve om jeg hevdet mine påstander spesielt gjennomtenkte, men ryggmargsrefleksen er klar nok: Her ser vi en kvinne som står rakrygget i møtet med stormen fra et overveldende flertall. I mine bøker inngir det en viss respekt, uavhengig av hva jeg ellers måtte mene om holdningene og fremferden hennes.

Håkon: Når jeg tenker meg om, husker jeg å ha hørt/lest påpekningen av E.B. Halls rettmessige opphav til det påståtte Voltaire-sitatet. Hva kommer det egentlig av at det så ofte tilskrives Voltaire, forresten?

Det siste sitatet du gir for dagen derimot, tror jeg unektelig Mor Monsen selv vil underskrive — om ikke stort annet.

Som en generell betraktning syns jeg kanskje de to bergensdamene bør la Judas i fred nå. Det er formelig så jeg hører de smatrende, verbale mitraljøsene fra ett vindu til et annet, over et brosteinsbelagt smug uti Skuteviken.

Jeg skulle ønske meg at de som delte ut Fritt Ord-prisen ikke kun var opptatt av at kandidatene sier noe rart, men også av at de sier det på en måte som hever nivået på den offentlige debatten. Nina Karin Monsen senker nivået.

Jeg mistenker at Fritt Ord ikke hadde satt seg tilstrekkelig inn i hennes ulike skriverier da de kalte henne “gjennomreflektert”.