Det har vært skrevet side opp og side ned om papiravis-døden de senere ukene, men de færreste synes å ha oppfattet at det faktisk også er ganske dårlig stelt i flere av nettavisene, som også sliter med å få endene til å møtes.

Svært mange av dem ser ikke ut til å ha tatt den nye virkeligheten, med et samvirke mellom nettaviser og sosiale medier, innover seg. Eller, som jeg nylig skrev i den engelskspråklige bloggen min (jeg håper De bærer over med at jeg unnlater å oversette):

[…] But blogs and citizen journalism websites cannot be dismissed as a passing thing. We’d be ill advised to make that mistake. Is citizen journalism versus old school journalism the only vantage point? How about a citizen journalism and old school journalism symbiosis? It doesn’t necessarily have to mean full inclusion, but we’ve seen traditional online media thriving once allowing reprocitory trackbacks, as seen in services such as Twingly and Sphere. Both services that I personaly use (or abuse?) extensively.

Added value

Of course I ping these services in order to attract readers. You might even call it parasitism, but online newspapers who allow it actually offer added value to their readers, in terms of alternative angles, views and additional facts, even. Ignore this marvelous Internet trait, and you’re doomed as a publisher. Consider the very nature of the Internet: links and hypertext allowing users to navigate an ocean of facts. Restricting your users or readers to your own publication’s universe, is the safest way to ensure your users’ inevitable fatigue, prompting them to move on – to an open-ended alternative. In opening up, the newspapers make way for a vast network of blogs and other sites linking back, generating invaluable traffic only massive and all too costly advertising campaigns could otherwise produce.

(Litt underlig å sitere seg selv, vil De kanskje si, men her er jeg helt på linje med Ambrose Bierce; “Quotation, n: The act of repeating erroneously the words of another”.)

Noen ganske få av nettavisene våre har foreløpig tatt konsekvensen av dette; Dagbladet.no, VG Nett og TV 2-nyhetene lenker, ved hjelp av Twingly, tilbake til blogger som skriver om sakene deres – foruten de noe mindre nettstedene Din Side, Femina, Henne, KK, Klikk, SeHer, Topp, Riks24, Lommelegen, Digi, Dingz, ITavisen og Teknisk Ukeblad. Atter andre, blant annet NRK.no, VG Nett og Dagbladet.no, har prøvd seg på å integrere live-dekning fra Twitter i artiklene sine, med varierende hell, men så avgjort et spennende eksperiment.

– Kommunisér med verden eller dø

I et intervju med E24.no sier Espen Egil Hansen, ansvarlig redaktør i VG Nett:

– Vi jobber mye med dette nå. Kontrollkulturen i lukkede rom er over. Det må vi forholde oss til nå og grunnleggende sett tror jeg det er veldig bra.

– Tiden hvor du kunne være journalist alene på ditt kontor og være genial er over. Enten så kommuniserer du med verden rundt deg – eller så dør du, sier han, samtidig som han tillyser enda flere samhandlingsløsninger i egen nettavis.

Det lover bra for VG Nett, for de avisene som velger å overse verdien av lenkende blogger, som både gir merverdi til avisenes egne saker og som gir dem trafikk, går utvilsomt den uvegerlige undergangen i møte. Pussig nok finnes det fremdeles noen dinosaurer igjen blant de store norske nettavisene. Hverken Aftenposten.no, Dagsavisen.no, NRK.no, Nettavisen.no eller ABCNyheter har åpnet for returlinking til bloggere – eller andre sosiale medier, men er det kanskje bevegelse å spore?

Jeg kontaktet redaktørene hos de fem, og inviterte dem til å besvare følgende spørsmål:

Har dere planer om å ta i bruk Twingly, Sphere eller andre verktøy som muliggjør returlenker til blogger som skriver om sakene deres?

Kun én, Nettavisens ansvarlige redaktør Gunnar Stavrum, lot til å ha svar på rede hånd. Om det, i lys av manglende blogglenker, reflekterer de andre redaktørenes holdning til blogger, skal være usagt.

Egen løsning for returlenker

Faksimile av Nettavisen.nos forside.

– Mediehuset Nettavisen lanserte rett før jul Blogglisten. Foruten å være en søkemotor, toppliste og en oversikt over blogger innenfor kategorier (for eksempel denne), har vi også laget en teknologi som sørger for returlenker til blogger som skriver om våre saker, og de emner vi tar opp, svarer Stavrum i en e-post, og fortsetter:

– I forhold til annen teknologi, har vi valgt å gå i hvert fall ett hakk videre: Vi godtar at man skriver om et emne som vi også har skrevet om, for å bli linket til. Slik sett kan det skje at en blogger har lenket til en sak hos en av våre konkurrenter, men har en relevant blogg – og likevel får en returlenke grunnet relevant innhold.

Stavrum forteller at bakgrunnen for at de har gjort dette, er Nettavisens fortsatte ønske om å være en ren nettaktør.

– Vi distribuerer nyheter kun gjennom nett, og mener at blogger er en av de mest spennende nye former for demokratisering av både debatt og nyhetsformidling på mange år. For oss er det viktig at flest mulig stemmer blir hørt, og vi tror våre lesere ønsker et bredest mulig tilfang av blogginnhold, uavhengig om man har lenket til vår sak om et emne eller Aftenpostens.

Han viser til dette eksempelet, der vi øverst i høyre spalte, under blogger, ser at det linkes til relevant innhold både hos Dagbladet og VG, men ikke til Nettavisen.

– Hadde en blogger skrevet om dette, kunne man ha klikket på lenken “ping” og fått sitt innlegg inn, fremholder han.

– Blogglisten.no er et produkt i stadig forbedring, og vår returlenking, bygging av søkemotor for blogger og mye mer er under en stadig videreutvikling og vi mottar gjerne innspill på hva vi kan gjøre bedre, avslutter Stavrum.

Kanskje er det også håp om at flere av de øvrige storaktørene så småningom begynner å røre på seg.

– Vi ser at publikum bruker tid inne i disse universene [Facebook, Nettby og så videre, min anm.] og de har noen veldig store fordeler som vi ikke kan konkurrere med uansett. Å lukke øyene for det vil være veldig ugunstig, sier i alle fall Eirik Solheim, prosjektleder i NRKs utviklingsavdeling og mannen bak NRKbeta til E24.no.

Integrering ikke uproblematisk

Nå er det vel ingen som mener at samhandling mellom “gammelmediene” og de sosiale mediene er helt uten problemer. Gaute Zakariassen, også han i NRK (om enn i nyhetsavdelingen), leverer i dag en interessant post i egen blogg, hvor han blant annet skriver:

Det føltes lenge trygt for journalister og vaktsjefer å integrere Twitter i nyhetssaker. De første månedene besto “the twittering classes” av tidlig tilvente og spesielt interesserte. De var stort sett journalister, skribenter, kulturfolk og netthoder, og de var velformulerte, velutdannede og velversert i nettikette.

Dermed var det stort sett uproblematisk å integrere umodererte feeder om en gitt #hashtag i egne nyhetssaker.

Men hva skjer når Twitter o.l. når kritisk masse og når hendelsene er nær oss og har problematiske aspekter?

I det siste har sinnabloggerne og islamhaterne begynt å dukke opp også på Twitter. Twitter har riktignok grunnleggende mekanismer som gir få incentiver til å oppføre seg som en rass over tid, men nå kan de store nettmediene være i ferd med å gi dem disse incentivene.

Denne siste gruppen har jeg personlig fått rikelig anledning til å stifte bekjentskap med, ikke minst i forbindelse med den nylige islamdebatten. I en unnselig blogg som min, er det kanskje ikke så farlig, men hva når disse stemmene får fritt spillerom i midtstrømsmediene – via integrerte tredjepartsløsninger utenfor redaksjonell kontroll?

Gjennom å åpne for tilbakelenking, Twitter-integrasjon og hva det nå er, alt sammen, står den etablerte pressen overfor et sett nye utfordringer, som jeg er redd vi må ta med på kjøpet, om vi overhodet skal ha håp om å beholde en levedyktig presse.

Undertegner egen dødsdom?

Aftenposten.no, Dagsavisen.no, NRK.no og ABCNyheters uvilje mot å gi bloggerne innpass, kan fort komme til å vise seg skjebnesvanger for de fire nettavisene. Deres manglende respekt eller interesse for bloggosfæren vil i alle fall medføre at langt flere enn denne bloggeren gir opp å linke til dem. Når alt kommer til alt, hva er egentlig incitamentet – eller insentivet, for den saks skyld? Dermed frasier de seg ikke bare nyttig merverdi, i form av relevante bloggposter, men også sårt tiltrengt trafikk. Kanskje går det med dem som med disse:

Nettutgavene til Moss Dagblad og Halden Dagblad, som ble nedlagt 1. april i år.

Hva er det det heter på engelsk igjen? Good riddance?

Synd, egentlig, for jeg har stor sans for i alle fall tre av dem. Men lenke til dem, det gjør jeg nok ikke, om det ikke ligger noe i det også for meg. Med mindre de disker opp med noe utenomordentlig unikt, naturligvis. Da skal jeg påkoste meg et unntak.