Bør Fritt Ord-prisen avvikles?
For temmelig nøyaktig ett år siden stod jubelen i taket over det ganske land. Fritt Ord-prisen var blitt tildelt varsleren Per-Yngve Monsen, som, med fare for egen jobb, tok belastningen å varsle om uredeligheter på egen arbeidsplass. Vi applauderte Den lille mann, alle som én, for hans meningers mot. Så sitter gjerne applausen også løst når noen vi støtter forsvarer sin integritet og står opp mot overmakten.
Det er gått rundt halvannen uke nå, siden den samme prisen gikk til nok en Monsen: Filosofen og forfatteren Nina Karin Monsen, til stor og allmenn bestyrtelse, rimelig nok. Likevel er det først nå jeg får summet meg til å mene noe som helst om tildragelsen.
I løpet av den halvannen medgåtte uken har jeg lest den ene kronikken, det andre debattinlegget og den tredje bloggposten etter den andre, i hopetall og fleng, mens jeg har nikket anerkjennende til den harske kritikken av Monsens Monstrøse meninger, og ristet minst like iherdig på hodet over utsagnene hennes.
Kanskje var det derfor det tok meg så lang tid å respondere, så hjertens enig som jeg har vært i kritikken. Samtidig har jeg, nesten litt motvillig, funnet at jeg heller ikke kunne motsi dem som forsvarer pristildelingen. Kronargumentet har vært at priser til ytringsfrihetens fremme har fint lite for seg om de kun skal forsvare meninger konsensussamfunnet finner å kunne støtte. Er det noe som ikke behøver slike priser, er det vel dem.
Men jeg er fremdeles ambivalent. På den ene siden finner jeg det prisverdig at Fritt Ord-stiftelsen berømmer synsere som står på sitt, tross alt det måtte innebære av kollektivt stigma. Hurra! Er det ikke just slikt prisen er til for? På den annen kan jeg simpelthen ikke hjelpe denne gnagende fornemmelsen av at stiftelsen også dermed legitimerer Nina Karin Monsens tankegods.
Jeg tviler på at det var stiftelsens intensjon. I juryens begrunnelse heter det blant annet:
Årets prisvinner er et eksempel på at det kan medføre omkostninger ved å delta med selvstendige meninger i en offentlighet som er preget av selvsensur og berøringsangst i forhold til brennbare temaer.
Det holder egentlig for meg.
Når den ene etter den andre erklærer sin støtte til kronerullingen som skal sikre Kim Frieles ferie, etter at hun bestemte seg for å returnere sine prispenger, viser man med all tydelighet at ytringsfriheten tross alt er forbeholdt dem som besitter de rette meningene. Svært mange av de samme bloggerne og debattantene støttet Amnestys folkeaksjon for ytringsfrihet på nett, og jeg tenker “Hæ!?”.
Hvis det altså er slik at kun meninger vi støtter er verdig en pris til fremme av det frie ord, kan man jo spørre seg om prisen overhodet fyller noen funksjon. Men hva De vil, bare De mener som oss?
Nå er det jo ikke småtterier den godeste Monsen har fått seg til å si. Det er kanskje nok å vise til en håndfull sitater hos den venstreradikale bloggeren Ben Rösler. Selv har jeg spesielt sans for denne:
Å avgi sæd kan være et narsissistisk kick. Mannen erobrer verden, ingen oppgaver, ingen plikter, ingen rettigheter, ingenting, men masse barn. En slik manns personlighet ligner femtekolonnisten eller krigsvoldtektsmannen som gjør fiendens kvinner gravide. Normale menn vil kjenne skam om de har oppført seg som en avlsokse. Narsissister skammer seg aldri. Narsissisme kan være arvelig.
Jeg beklager, men her må visst gode og gamle Voltaire til pers igjen, med den forslitte frasen “Jeg er uenig i hva du sier, men vil inntil døden forsvare din rett til å si det”. Behøver vi virkelig den påminnelsen, om og om igjen?
Det hviler noe prinsipielt over årets pristildeling, en slags påskjønnelse for å våge å mene noe upopulært. Det må være det juryen har ment. For enten skal vi ha en pris for det frie ord – eller så har vi, slik sterke krefter synes å mene, en for det ufrie.
I så fall syns jeg kanskje det bør reflekteres i navnet.
Av pressens dekning:
- Ingen andre prisvinnere støtter Friele – db.no
- Returnerer «judaspenger» – db.no
- Starter Facebook-aksjon til støtte for Friele – db.no
- – Flott at Nina Karin Monsen fikk prisen – db.no
- Det er ingen prekær mangel på politisk ukorrekthet – db.no
- – Judas? Det er Friele, det – db.no
- – Er jeg skadet av min lesbiske mor? – db.no
Andre bloggposter om pristildelingen:
- Monsen som klorer – Indregard
- Takk, Fritt Ord! – ( . . . )
- Endsjø om Monsen – ( . . . )
- Alt bråket forteller at Monsen fortjente prisen – sondreolsen.no
- Ingenting å gråte for, Friele!! – Tennfjords blogg
- Homoaktivistens mangel på toleranse – Kjellis skuer skjevt mot Norge
- Friele og Fritt Ord-prisen: Monsen slåss med blanke våpen – buldr.no
- Friele og Dahl styrker Monsens sak med sine tøvete reaksjoner – Ukorrigerte meninger
- Job well done – Fritt ord – Et syn på livet
- Gratulerer med Fritt Ord prisen Nina Karin Monsen – trivialiteter i hverdagen
Foto: Filosof og forfatter Nina Karin Monsen.
Her er jeg hjertens enig med deg. Jeg har også lagt merke til at denne prisen er prisverdig, forutsatt at prisvinneren gir uttrykk for majoritetsbetraktninger, men at den i manges øyne ikke bør gis til dem en antatt majoritet er uenig med.
Og når Friele ikke er enig med privinneren i år, returnerer hun sin egen tidligere pris. Da har hun kanskje misforstått hele prisen.
I det hele tatt sitter jeg med en følelse av at det blir trangere kår for dem som ikke til enhver tid er politisk/kulturelt korrekte, og at denne innsnevringen begrunnes i begrepet “toleranse”, enten det gjelder homofili eller andre synspunkter. Kanskje er det bare jeg som er paranoid.
Jeg mener ikke at Fritt Ord legitimerer Monsens tankegods, men jeg er likevel undrende, fordi jeg ikke skjønner demarkasjonskriteriet de bruker. Det er jo mange som står for upopulære standpunkt uten å få en slik pris: alt fra Erling Folkvord til Terje Tvedt, for å bare ta politikken som område. Eller Osama Bin Laden og George W. Bush, for å ta det religiøse.
Jeg mener en ytringsfrihetspris bør ha som formål å ikke bare fremme upopulære ytringer, men berømme ytringer som søker å opplyse samfunnet om sannhet til tross for store risiki mot ytreren: eksemplifisert av fjorårets vinner og, i en litt flåsete ytterlighet, Galileo.
Monsen er i mine øyne ingen sannhetssøker, og det sier jeg ikke fordi jeg er uenig med henne. Det sier jeg fordi jeg oppfatter henne som svært dogmatisk. Ut fra disse dogmene springer det en lang rekke harde og aggressive utspill. Det drar ikke menneskesamfunnet videre.
Jeg har også skrevet om dette på bloggen min.
Jeg synes faktisk ikke tildelingen av prisen til Nina Karin Monsen er et bevis for at ytringsfriheten har seiret i dette tilfellet. Jeg er helt for at Monsen skal få si akkurat hva hun vil, så lenge jeg samtidig står fritt til å kritisere utsagnene hennes, og henne selv, som motsvar.
Det jeg har problemer med i forhold til pristildelingen gjort av Fritt Ord, er at det virker som om de har valgt Monsen _på grunn av_ hennes upopulære meninger, og ikke det hun står for. Altså – hun har fått prisen i egenskap av å komme med upopulære ytringer. Samtidig som hun har upopulære meninger, så har hun også en del mediepresence, som gjør at hun får en viss gjennomslagskraft, eller i det minste en viss spredning hos den fjerde statsmakt.
Jeg mener bestemt at dersom det kun er meningen at man skal tildele prisen på grunn av personens upopulære meninger, så finnes det langt bedre kandidater, som gjerne faktisk har meninger som virkelig er radikale, og ikke er redd for å fronte dem. Dessverre er gjerne disse menneskene mindre fremme i media, og dermed forsvinner de litt i bakgrunnen ved slike tildelinger.
Som jeg har sagt kvalmende ofte i denne debatten: At man mener noe annet er ikke nok for å få prisen. Da kunne vi gitt prisen til rasister som Tore Tvedt eller i det minste mer stuerene typer som Hege Storhaug.
Det er ikke nok. Man må også være et pluss for den norske offentligheten. Det er Nina Karin Monsen ikke. Jeg har personlig sett henne ødelegge minst fire gode offentlige ordskifter med sitt blotte nærvær på den ene siden. Hun kan ikke argumentere. Hun klarer ikke å høre på motargumenter. Det er rett og slett ikke bra, det hun driver på med. Uansett om du er på hennes lag eller ikke, så er det elendig for den norske offentligheten.
Jeg er blant dem som regner prisutdelingen som en skandale, men det er ikke på grunn av Monsens synspunkter. En Fritt Ord-pris bør absolutt skal kunne deles ut til personer som har kontroversielle synspunkter, inkludert reaksjonært tankegods eller meninger i direkte strid med alminnelig akseptert moral. Ja, det er kanskje spesielt blant slike man vil finne aktuelle kandidater, siden det jo er de som møter motbør.
Men da skal man kunne argumentere for det man mener. NKM argumenterer ikke. Hun slår fast normative utsagn uten begrunnelse eller sammenheng. Jeg tar et lite forbehold, da det jo kan tenkes at det står bedre til i bøkene hennes. De har jeg ikke lest. Men dersom hun er i stand til å argumentere skikkelig, er det rart at hun framstår så ubehjelpelig i sine kronikker og “debattinlegg”. For hun debatterer jo ikke skikkelig heller. Hun framstår som uetterrettelig og hun opptrer direkte ufint.
Jeg har antakelig misforstått, men jeg trodde altså at Fritt Ord-prisen hadde kriterier som handlet om bidrag til offentlig debatt. Det har aldri falt meg inn at det var nok å si provoserende ting.
“Når den ene etter den andre erklærer sin støtte til kronerullingen som skal sikre Kim Frieles ferie, etter at hun bestemte seg for å returnere sine prispenger, viser man med all tydelighet at ytringsfriheten tross alt er forbeholdt dem som besitter de rette
meningene.”
Her følger jeg deg ikke. Det er jo ingen som har protestert mot at NKM ytrer seg. Det er prisutdelingen man protesterer på, og dette innskrenker vel ikke hennes ytringsfrihet?
Først: Jeg slenger inn lenke til posten din oppi her, Indregard, og til din(e), Martin, så eventuelle lesere får innsyn i alternative vinkler. Men så var det saken selveste, da:
Dersom Fritt Ord-prisen hadde handlet om innhold, er jeg redd Nina Karin Monsens utlegninger ville ha stått til stryk, så det synger.
Hennes “[…] Det spres rykter i det homofile miljøet om at jeg skal ha sagt både det ene og det andre som jeg ikke har sagt. Noen vil meg ondt,” i Aftenposten her om dagen, lyder unektelig også litt spesielt, om jeg kan få uttrykke det slik.
Men nå handler vel prisen primært om ytringsfriheten, og jeg vil anta at Monsens fordums akademiske pondus, om hun noengang nøt en slik, har bidratt til at hun i utrengsmål dras frem i debatten, både som innspiller og intervjuobjekt. Når hun avleverer de beryktede meningene sine, blir hun merkelig nok hørt, og imøtegått av legioner av dyktige debattanter, som, i kraft av sin respons bidrar til å drive debatten fremover. For la oss nå være enig om at Monsens egne utspill neppe har akkurat de kvalitetene — med mindre hun provoserer bevisst, for å oppnå just den effekten (noe jeg riktignok betviler). I sum har hun likevel, med eller uten vitende, fremprovosert en nyttig samfunnsdebatt.
Samtidig kommer vi ikke forbi at hun tross alt var en sentral aktør i likestillingsarbeidet, den gang det fremdeles var behov for slikt. Eller, som Fritt Ord-juryen uttrykker det:
I seg selv en pris verdt, kanskje spesielt i forhold til det siste, fra mitt ståsted betraktet.
Jeg hører selvfølgelig ikke til dem som mener Erling Folkvord, Terje W. Tvedt, Osama Bin Laden eller George W. Bush juniors kontroversielle holdninger kvalifiserer for Fritt Ord-prisen. Tross alt har samtlige av dem, ulikt Monsen, det til felles at det skal godt gjøres å finne seriøse debattanter som finner det umaken verdt å innlate seg på polemikk med dem.
Det ligger noe der, gjør det ikke?
Sluttligen syns jeg pristildelingen i år har stor symbolverdi, idet at Norge med dette sender kraftige signaler om at selv holdninger flertallet av oss ikke vedkjenner seg, har en plass i vår samfunnsdebatt. Det alene gir årets pris en helt spesiell egenverdi, som neppe hadde passet andre priser enn just Fritt Ord-prisen.
Siden jeg er til de grader uenig med Monsen, klarer jeg ikke helt å slutte meg til eventuelle gratulanter (ja, jeg medgir villig vekk at jeg er så smålig), men jeg ser all grunn til å gratulere Norge — eller Fritt Ord-juryen — med et uvurderlig bidrag til ytringsfriheten.
“hun framstår så ubehjelpelig i sine kronikker og “debattinlegg”. For hun debatterer jo ikke skikkelig heller. Hun framstår som uetterrettelig og hun opptrer direkte ufint.”
Og ikke nok med det, hun truer jo folk også. Det synes jeg faktisk er virkelig betenkelig. Angående de politikerne som støttet den nye ekteskapsloven – “deres navn er notert” … ? Hva i alle dager er det for noe? Det hører virkelig ingen steder hjemme i en debatt mellom voksne mennesker.
Bortsett fra det enkle faktum at Voltaire aldri sa eller skrev dette (fyndordets opphav er Evelyn Beatrice Hall) så er jeg så hjertens enig. Den eneste haken ved dette er at jeg kan ikke se noe behov for å stå på barrikadene for Monsen. Hun ser da ikke ut til å ha problemer med å slippe til i aviser eller å få utgitt bøker. Jeg har ikke hørt at noen av hennes meningsmotstandere har brukt sterkere virkemidler enn det som er innenfor ytringsfrihetens rammer. For meg ser det ut som hun får løpe fritt på ytringsfrihetens grønne enger, men det kan selvsagt hende jeg tar feil. Om jeg ikke tar feil:
Å gi henne Fritt Ord-prisen er å slå inn åpne dører.
At noen mener en person ikke fortjener en Fritt Ord-pris er da på ingen måte noen begrensning av dennes ytringsfrihet, er det?
Og, når det gjelder Voltaire så har jeg mye mer sans for det følgende utsagnet (som Voltaire faktisk har skrevet):
Qui plume a, guerre a.
Hei
Takk for reflektert og godt blogginnlegg.
Min kommentar går på angrepene mot Monsens argumentasjon og utsagn. Du, og mange andre, beskriver det som om det er “opplest og vedtatt” at Monsens utsagn er umulige å gi anerkjennelse til.
Jeg har ikke lest Monsen tidligere, og jeg er således ingen “disippel” av henne. Men jeg har lest alt jeg har kommet over av henne nå i de siste dagene. F.eks. alle kronikkene som ligger på hennes hjemmeside.
Det slår meg at Monsen ofte bruker spissformuleringer og utsagn, som det kan være enkelt å ta ut av sin sammenheng. Ditt sitat nedenfor er et eksempel: “…avgi sæd kan være et narsissistisk kick. Mannen erobrer verden, ingen oppgaver, ingen plikter, ingen rettigheter, ingenting, men masse barn. En slik manns personlighet ligner femtekolonnisten eller krigsvoldtektsmannen som gjør fiendens kvinner gravide. Normale menn vil kjenne skam om de har oppført seg som en avlsokse. Narsissister skammer seg aldri. Narsissisme kan være arvelig.”
Her mener jeg man må forstå hva Monsen vil. Etter min tolkning, mener hun ikke bokstavelig å karakterisere menn som avgir sæd til sædbanker som “narcissister”. Hun bruker spissformuleringer for å få fram filosifiske poeng, slik en tenker skal gjøre.
Jeg synes det er å undervurdere Monsen som tenker og filosof, når utsagn trekkes ut og presenteres som karakteristikker av mennesker. Det er karakteristikker av idèer hun gir, slik jeg leser det.
Hun opptrer i noen grad som en satiriker for å få fram poenger.
I et slikt lys, er det fullt mulig å lese Monsens tekster, og skape egne refleksjoner – uten at man nødvendigvis være “politisk korrekt” og grine på nesen av det hun skriver.
Og det er ingen tvil om at hun målbærer argumenter som går mot “the establishment”.
My 5 cents worth.
Nei, B E, her må jeg si at bullshitalarmen min ringer. Jeg har tilbrakt for mye tid i livet mitt til å lese Monsen. Jeg har prøvd å gjøre en semantisk analyse av noen av tekstene hennes, og det er ikke noe særlig å hente der inne. Sorry. Du leser inn ting som ikke finnes.
Jeg kopierer og limer inn noe jeg skrev tidligere i dag, i en annen kommentartråd. Jeg er for sliten til å opprette lenker, men du kan google og lett finne de tingene jeg snakker om:
Hennes diskusjonsstil er som hennes skrivestil: Bastant, bestående av en serie med usammenhengende utsagn. Det er ikke så mye at hun ikke lytter til motargumenter som at motargumenter ikke finnes for henne. Fordi hun har rett. Jeg taler av dyrkjøpt erfaring.
Det er også derfor jeg ikke gidder å gå igjennom Monsens artikler og plukke dem fra hverandre. Jeg mener ikke å være frekk, men jeg får alltid følelsen av at det er under mitt lønnstrinn når jeg gjør det. Jeg kan ikke la være med å tenke at dem som sier at dette henger sammen ikke har lest det grundig nok. Jeg forstår ikke hvorfor hun blir ved med å komme på trykk, blir ved med å få nye spalter og får slippe til med sitt hatefulle, usammenhengende budskap.
Derfor mener jeg at det beste motargumentet mot Monsen helt ærlig bare er å sitere henne direkte. Hver eneste gang hun åpner munnen faller det usammenhengende vrøvl ut. Det er det Ben Rösler har gjort i en eksemplarisk bloggpost Det er også i en viss grad den strategien jeg valgte selv i bloggposten over, og det er også det som Morten Strøksnes gjorde i sin nådeløse og grusomme anmeldelse av Kunsten å tenke
Hvis du faktisk har lyst til å se hva som skjer når hun får motargumenter, slik du etterspør, så ber jeg deg lese mattelærer Bjørn Smestads eksemplariske epostdebatt med henne
Men om du fortsatt, etter alt dette, mener at Monsen argumenterer rasjonelt og logisk så tror jeg rett og slett at det som skjer er at du leser inn for mange tidligere argumenter i tekstene hennes. Prøv å forestille deg at du kommer til artikkelen uten noen form for forkunnskap om debattens grenseflater.
Det du møter er en usammenhengende tekst. Det finnes ikke noen rimelig lesning av Nina Karin Monsens tankeverden. Det er ren synsing, føleri og kvalmende, hatefull argumentasjon. Jeg gjentar: Prisen er en skandale.
… ikke sant, BE? Og jeg sier som jeg har sagt hele tiden: at man sier noe som går imot the establishment er ikke nok. Jeg kan si at “alle muslimer må utryddes”. Det betyr ikke at jeg er en frisk og politisk ukorrekt meningsytrer som bryter med offentligheten. Det betyr at jeg er en dust som må marginaliseres og ties i hjel. Samme med Monsens kvalmende, usammenhengende argumentasjon som fornærmer mine venner, min familie, og en lang rekke folk jeg er glad i, og alle dem som velger å leve på en annen måte enn henne.
Jarle: Jeg kommer tilbake og svarer grundigere på deg senere.
De fleste jeg har lest som har kritisert Fritt Ord for denne pristildelingen, har vært nøye med å presisere at det er greit å gi prisen til folk med uvanlige meninger. Det er ikke meningene til Monsen som opprører, det er den sjikanerende formen disse meningene ofte ikles.
Jeg skulle ønske meg at de som delte ut Fritt Ord-prisen ikke kun var opptatt av at kandidatene sier noe rart, men også av at de sier det på en måte som hever nivået på den offentlige debatten. Nina Karin Monsen senker nivået.
Jeg mistenker at Fritt Ord ikke hadde satt seg tilstrekkelig inn i hennes ulike skriverier da de kalte henne “gjennomreflektert”.
Nå håper jeg ikke bloggposten kan utlegges som en forsvarstale for Nina Karin Monsen, for det er den ikke. Tvert om finner jeg det, som nevnt oppi her, fullkomment umulig å gratulere henne med prisen.
Jeg vet ikke hva det er, men noe i meg reagerer alltid når samfunnet, nærmest unisont, flyr i strupen på enkeltindivider. Ikke for det; Monsen selv er kjent for det samme, men står i det minste alene. Det siste i seg selv et argument for prisen — om ikke nødvendigvis et avgjørende.
Når hun nå likevel får den, mistenker jeg en sammenheng med hennes evne til å provosere frem en debatt som, uavhengig av hennes hensikter, i sum har vært konstruktiv — ikke for (fraværet av) briljansen i hennes egne utspill.
Jeg tenker høyt nå, som man gjerne gjør i en blogg, og ville lyve om jeg hevdet mine påstander spesielt gjennomtenkte, men ryggmargsrefleksen er klar nok: Her ser vi en kvinne som står rakrygget i møtet med stormen fra et overveldende flertall. I mine bøker inngir det en viss respekt, uavhengig av hva jeg ellers måtte mene om holdningene og fremferden hennes.
Håkon: Når jeg tenker meg om, husker jeg å ha hørt/lest påpekningen av E.B. Halls rettmessige opphav til det påståtte Voltaire-sitatet. Hva kommer det egentlig av at det så ofte tilskrives Voltaire, forresten?
Det siste sitatet du gir for dagen derimot, tror jeg unektelig Mor Monsen selv vil underskrive — om ikke stort annet.
Som en generell betraktning syns jeg kanskje de to bergensdamene bør la Judas i fred nå. Det er formelig så jeg hører de smatrende, verbale mitraljøsene fra ett vindu til et annet, over et brosteinsbelagt smug uti Skuteviken.
Evelyn Beatrice Hall skrev en Voltaire-biografi i 1906 hvor fyndordet så dagens lys. Det var en parafrase som skulle være en oppsummering av Voltaires syn på ytringsfrihet, men ble skrevet i anførselstegn. Skaden ble ikke mindre da andre, bl.a. Readers Digest, plukket opp Halls aforisme som et Voltaire-sitat.
Også en annen forfatter, Norbert Guterman som utga en sitatbok i 1963, har tillagt Voltaire et utsagn som kan ligne (Monsieur l’abbé, je déteste ce que vous écrivez, mais je donnerai ma vie pour que vous puissiez continuer à écrire.) med henvisning til et brev Voltaire skrev i 1770. Dessverre står det ikke noe slikt i brevet, heller ikke noe utsagn som ligner.
Det Evelyn Beatrice Hall har anført som inspirasjon til parafrasen er Think for yourselves and let others enjoy the privilege to do so too. Det er mulig at også dette er et passende Voltaire-sitat å trekke fram i diskusjonen om årets pris.
Jeg har knapt hørt om Monsen før nå, (det er en stund siden jeg sluttet å saumfare aviskronikker etter billig blogmat), men når jeg leser noen av sitatene som sendes rundt nå så slår det meg at hun bruker noe av den samme retoriske stilen som Camille Paglia. Bombastiske formuleringer, med provoserende og kreative koblinger mellom filosofi, kultur og samfunn. Og litt av den samme relasjonen til mainstream-feminisme.
Liten sammenligning forøvrig. Hun er jo komplett idiot.
Men la meg si en ting til Monsens forsvar: Argumentasjonsnivået ligger sjelden høyere hos andre av våre synsere, og de er i tillegg dårligere til å formulere seg. Ikke at det er noen unskyldning.
Når det gjelder prisen: En slik pris må nødvendigvis bli en navlebeskuende og litt tåpelig hendelse i et land og en tid som dette. Så jeg bryr meg egentlig ikke. Ytringsfrihetspriser er forresten uansett ikke noen beskyttelse mot sensur – et autoritært styre vil bare omdefinere ytringsfriheten, til stor applaus fra folket – men det er jo hyggelig at ordet dukker opp med jevne mellomrom.
Jarle. Hele samfunnet flyr ikke unisont i strupen på NKM. Hvis du ser på reaksjonene som har kommet, så får hun masse støtte for at hun tør å være “politisk ukorrekt”. Det kryr av meningsfeller som støtter henne.
Det er intet modig ved hennes felttog mot ekteskapsloven, hun lider ikke spesielt som følge av det, og hun argumenterer langt fra reflektert.
Hva blir da igjen av begrunnelsen?
[...] ikke et tankepoliti! Mer: Andre prisvinner støtter ikke Friele, osv Innsamlingsaksjon for Friele, Bør Fritt Ord-prisen avvikles (insignificances) Dette innlegget ble publisert i Diverse, religion og merket ekteskapsloven, fritt ord, [...]
Etter å ha fått en dag eller to å summe meg på, har jeg landet på at det i alle høver ikke kan være så farlig med denne prisen. For ulikt Nobels Fredspris, for eksempel, er den ikke “vår”. Prisen tildeles altså ikke av Det kongelige norske folk, men av den obskure stiftelsen Fritt Ord, i sin tur innstiftet av Narvesen, om jeg husker rett.
Dessforuten, og dette er nesten like viktig, går det alltid et tog. Det kommer visst en tildeling neste år også, for dem av oss som ikke er tilstrekkelig happy med årets.
Selv tror jeg nok det fins bedre kandidater uti der enn Nina Karin Monsen, men det kan da ikke være tvil om at hun, samme hva vi mener om holdningene og fremferden hennes, faktisk har bidratt aktivt til å holde liv i en debatt som har vært med på å forme samfunnet vårt. Syns egentlig ikke vi skal kimse så fælt av det, jeg.
Min reaksjon har nok først og fremst vært utløst av de voldsomme reaksjonene, type “Bevare meg vel, det var da svært til rabalder”. Et hevet øyenbryn og et skuldertrekk, med andre ord, som ga grunnlag for refleksjonene oppi lia her.
Øvrige tanker om ytringsfrihet her.
“Min lillefinger er tykkere enn min fars midje”, sa den bråkjekke sønnen til kong Salomo (mistet nesten hele kongedømmet…)
Å kalle Monsen for en idiot tyder på manglende gjennomlesning av hennes mange og lange kronikker.
“Når en vismann har ordskifte med en dåre, så blir dåren enten opphisset eller han ler, og det blir ingen ro” sa kong Salomo (29,9)
Presis beskrivelse av debatter med folk som Kjell E. Øye eller Friele.
Istedenfor å tilbakevise faktum, så raser de over at noen kan være så uærbødige å si noe sånt. De kan ikke svare rasjonelt m.a.o. For deres livstil strider mot naturen, og kan skade tarmsystemet og ringmuskelen(menn). Sosialt er homo-utbredelsen skadelig, det tar bare noe tid å vise det. Fenomenet er ikke konstant, for flere prøver det ut av nysgjerrighet. Mange skades både på kropp og sjel, men det oppdages dessverre i ettertid…
Tenk at vi må argumentere for far-mor-barn er det eneste alternativ! I Norges 1500-årige historie er dette første gang aktualisert – finansiert av oljepenger…!
>For deres livstil strider mot naturen, og kan skade tarmsystemet og ringmuskelen(menn). Sosialt er homo-utbredelsen skadelig, det tar bare noe tid å vise det. Fenomenet er ikke konstant, for flere prøver det ut av nysgjerrighet. Mange skades både på kropp og sjel, men det oppdages dessverre i ettertid.
Kanskje du kunne forsøke å argumentere rasjonelt for påstandene dine? Hvis ikke er jeg stygt redd for at du rammes av ditt eget andre avsnitt.
Her må jeg si meg enig med OJ, noamish. Når du i tillegg begynner å argumentere mot noe denne posten ikke handler om, begår du i tillegg en liten avsporing, ettersom den drøfter verdien av å tildele så pass kontroversielle meninger en prestisjetung pris som Fritt Ord-prisen.
Men jeg merker meg at du er bekymret for de homofiles helbred, nærmere bestemt i forbindelse med akterspeilene deres, noe som selvfølgelig er prisverdig, men har du i noe monn reflektert over at analt samleie også praktiseres blant endel heterofile? Det kunne, siden vi først er sporet av, være interessant å høre om kristne bør tillegge seg bestemte syn på et tema Bibelen ikke har noen mening om.
Kanskje smaken i slike tilfeller rett og slett er som baken, om du tilgir min litt uhøytidelige tilnærming.
P.S. Jeg hadde aldri forestilt meg at bloggen skulle pense innom eksplisitt kroppslighet av dette slaget, men noterer at det i en del trossamfunn blir ansett uhyre spennende.
Skriv en kommentar
Abonnér på insignifikante oppdateringer
Click flag to subscribe to English Insignificances by email
Nyeste kommentarer
Viktige emner
Linker inn
På Twitter
Blogroll
Müsik
Videoplukk
Google Friend Connect
De nyeste postene
Varm anbefaling:
Mål og mening
Jeg håper imidlertid at det ikke hindrer deg i å ha glede av den. Vi har altfor mange signifikante blogger som det er. Det vi trenger nå, er det motsatte.