Gode, dårlige og stygge blogger
Den observante leser vil ha registrert at bloggrullen uti høyrespalten her har vært underlagt en aldri så liten slankekur. La meg imidlertid straks og med en gang ile til med forsikringer om at det overhodet ikke ligger kvalitetsvurderinger til grunn for beskjæringen. Tvert om, faktisk! Bloggene som inntil for nylig befant seg i rullen (hvilken tåpelig betegnelse, forresten) holder alle beundringsverdig høy standard.
Renoveringen har simpelthen sin bakgrunn i en snart tre år gammel policy, som er begrunnet med at jeg ikke føler meg berettiget å fortelle Dem hvilke blogger som er gode, dårlige eller stygge – avhengig av hvilke som er inkludert og hvilke som ikke er det. Denslags overlater jeg til den utmerkede plukktjenesten Sonitus, som arbeider under mottoet “Vi leser de dårlige bloggpostene slik at du slipper [sic]“. Dermed slipper De altså å lese denne bloggen, med mindre De har andre innfallsporter for daglig blogg-skumming. Temmelig snasent, sant å si, og en tjeneste jeg anbefaler på det varmeste (dét unntaket må jeg vel kunne unne meg). Min smak er imidlertid, i motsetning til Sonitus’, høyst subjektiv, og har dermed svært begrenset nytte for andre enn meg.
I et anfall av filantropi har jeg derfor skrellet bort blogger som lenker til min gamle blogg, hvor de for øvrig fremdeles figurerer. Det filantropiske deri er at jeg, i min grenseløse godhet, overhodet ikke diskriminerer – eller gjør meg til forvalter av Den gode smak. En link hertil derimot, kvitteres med returlink, uavhengig av hva jeg måtte mene om bloggen (dog innenfor rimelighetens grenser).
Derimot kommer jeg, på relativt uregelmessig basis, til å publisere poster om blogger, nettsteder eller personer jeg beundrer – og anbefaler. Fordelen med det er at det ikke foreligger en samlet, permanent liste som klassifiserer dem. Tross alt: Hvem vet hvilken anbefaling som følger neste gang?
P.S. Jeg håper De tilgir den noe blaute parafrasen over The Good, the bad and the ugly oppi toppen. Stundom er fantasien ganske enkelt langt under pari. Jeg er sikker på at De har det likedan, tid om annen.
Din luring! Dette var en smart måte å få leserne til å sjekke om de har bloggrullet deg på. Og jeg oppdaget til min skrekk, at det hadde jeg ikke gjort. Sånt går jo bare ikke an
Hva er det De inseminerer? Slutt med det, ellers blir jeg sittende og fnise som en annen pikelill her, og det tør jeg simpelthen ikke vedkjenne meg.
Men altså, nei, helt oppriktig, altså: Det var virkelig ikke meningen, men jeg skjønner jo nå at det ser ut til å bli en hyggelig bivirkning. Ogneijassåskulleruhasettpåmakanagitt, der var min santen lenken på plass udi det bharføtte! Herved kvittert med like eins og takk for sist.
Jeg burde kanskje begå flere stunt av slaget, men tror nok jeg har ruinert alle utsikter med gjentatt kollektivdissing av det norskbloggske. Men det vil jeg bare ha sagt: Jeg er dypt bheæret.
Jeg synes bloggen din ble ganske snasen nå, jeg. Jeg har aldri skjønt hvorfor det heter «rull», for meg vil det alltid være lenker i sidebaren…
Jeg linker også bare til de som linker meg i “bloggrullen” min. Men det er mest fordi jeg ikke har plass til å linke til alle de jeg liker. Litt synd å bruke opp all plassen på linker… Høhø.
Virrvarr: Dette er ikke lett. Jeg har sittet og øvd en stund nå, men får meg ikke til å være dis med noen som kaller seg Virrvarr, så jeg håper du tilgir at jeg blir personlig.
Vet du, jeg er ganske fornøyd selv, men det er jammen meg fint at vi har temasnekrere uti der, som serverer tilnærmet fiks ferdige oppsett. Jeg likte i alle fall dette her veldig godt.
Og så er jeg helt enig: Rull er tull. Jeg tror også jeg tar til takke med “lenker”, rett og slett.
Aina: Ja, tvi for tanke, du (vi var enig om at du var tenåring, ikke sant?). Hovedfelt høyere enn høyre- eller venstrestolpe går bra. Omvendt ikke. Hvem ønsker vel dessforuten å sende leserne bort? Nei, la oss holde rullerasket kort, brutalt og eksklusivt.
Ja, jeg ER tenåring.
Bare gni det inn du, haha.
Egentlig burde man bare fjerne hele bloggrullen og påstå at sin egen blogg er slutten på internett, eller at det sprenger en bombe under stolen hvis man forlater bloggen. Eller kanskje ikke…
Hehe, Aina. Jeg lover, det er siste gang jeg henviser til alderen, men det vil jeg bare ha sagt: Du forekommer meg veldig reflektert for den (alderen).
Jeg husker det fantes en nesten offisiell The end of Internet-site for en 10–15 år siden, men jeg tror min santen den er borte. Til gjengjeld er den erstattet av sikkert tusener, som har funnet ut at det lyder som en fin ting.
Men jeg likte tanken på en “overraskelse” for dem som forlater bloggen. Slikt gjør man virkelig ikke ustraffet.
Javelja. Jaja, De gjør som De vil på Deres egen blogg. Den er fortsatt slett ikke ubehagelig for øye og hjerne, så det er helt i orden.
Roll meg her og roll meg der. De befinner Dem i alle fall på min
Huff ja, Britt Åse: Frem og tilbake er visserligen stundom like langt, for nå er min santen Hagen på hytta rehabilitert her omkring (hadde rehabitert vært et bedre uttrykk i sakens anledning?).
Tusen takk for hyggelig belinkelse, forresten — og i like ditto, hva øyne og hjerne betreffer.
Å, så fint!
Kjære Jarle Petterson,
takk for linken, det oppleves beærende. Koser meg i ditt “krumme-lure” språk; form og innhold! God helg!
Kjære fr. flytende.
Å jeg ber… Jeg lover at æren er min og min alene, som er havnet i slikt et eksklusivt selvskap der ovre.
Som jeg skrev i en kommentar jeg tror er fanget i moderasjonspurgatoriet borte hos Dem, er det lite som gleder mer enn overraskende lenker ut av det blå.
Jeg lot meg sant å si fange selv, av skriveferdigheter som er sjelden kost i bloggeland. Hill, hill og alt det.
Skriv en kommentar
Abonnér på insignifikante oppdateringer
Click flag to subscribe to English Insignificances by email
Nyeste kommentarer
Viktige emner
Linker inn
På Twitter
Blogroll
Müsik
Videoplukk
Google Friend Connect
De nyeste postene
Varm anbefaling:
Mål og mening
Jeg håper imidlertid at det ikke hindrer deg i å ha glede av den. Vi har altfor mange signifikante blogger som det er. Det vi trenger nå, er det motsatte.