Slik har de det i velstandskommunene
FOTO/VIDEO: Man skulle jo tro, i steinrike Bærum, hvor befolkningen vasser i honning, melk, manna og grunker, at kommunekassen var sprekkeferdig – og at kommunen knapt hadde visst hva godt den kunne gjøre for innbyggerne. Kanskje var det også slik en gang, men det var før statsbudsjettet for inneværende år bar bud om kraftige kutt i overføringene til folkerike og velstående kommuner, til fordel for dem som har færre innbyggere, og dermed en lavere skatteinngang.
Det har ikke minst Høvik skole (avbildet her) i Bærum fått merke. I årtier har den vært moden for full om- og utbygging, og endelig, endelig så det ut til å løse seg. Kommunen hadde vedtatt at det var nå det skulle skje, det vil si til neste år. Vedtaket står i og for seg fast, men er utsatt, på grunn av omfattende kutt i kommunebudsjettet (jevnfør de reduserte overføringene). Det ligger ikke midler til den nødvendige opprustningen for de kommende fire årene, skal vi tro Budstikka:
Forfallet er svært synlig ved Høvik skole, og det er langt flere elever enn det skolen er dimensjonert for.
Lærere, elever og foreldre hadde sett frem til å flytte inn i på en ny skole i 2010.
- Da ble vi utrolig triste. Forventningene var på topp til å få en ny skole, etter å ha holdt ut med trange kår lenge, sa lærer Trine Meyer-Mørch til avisen da budsjettkuttene ble kjent.
Det hun sier om forventninger er det nok flere som kan underskrive, ikke minst vår datter, som begynner på skolen neste høst. Skjønt sikker er man jo aldri, ettersom det er en viss mulighet for at vi flytter til en kommune som profitterer på den nye reformen innen den tid.
Men det gjør jo ikke denne saken bedre:
21 klasser i en skole dimensjonert for 14.
21 klasser på én gymsal.
Bedre læremiljø og arbeidsplass?
Tre i stedet for to.
Men Høvik barnehage, nesten vegg i vegg, blir ferdig, alt i slutten av november. Som ved et lykketreff (jeg beklager den lurvete mobilkvaliteten):
Så kan man diskutere rimeligheten i det nye inntektssystemet, men det synes som om noe måtte gjøres dersom grunntanken er et tilnærmet likt kommunalt tilbud uansett hvor man bor. For Notodden betyr dette lite fra eller til, ikke er vi definert som “rik”, og ikke er vi definert som “fattig”, selv om vi nok får noe ekstra pgå aldersprofilen i kommunen.
Men ellers er dette innlegget borgerjournalistikk på sitt beste, med en vinkling som mainstream ikke ville hatt.
Prinsippet som legges til grunn for denne omfordelingen er i og for seg forståelig, Fred Rune, ettersom små og folkefattige kommuner tross alt mangler midler til å opprettholde det offentlige tilbudet man ser andre steder.
Samtidig medfører det at det er innbyggerne i de folkerike kommunene, som nok gjerne skulle ha sett at egen skatt kom tilbake, i form av offentlige ytelser, må se seg avspist med et stadig mer forverret tilbud, fordi pengene altså går annensteds. Det ligger mange logiske brister på lur her, samtidig som jeg forstår beveggrunnene for at staten fordeler som den gjør.
Om man utelukkende la kald logikk til grunn, ville eneste alternativ for innbyggere i småkommuner simpelthen være å oppsøke det offentlige tilbudet der det — enn så lenge — fins: I kommuner med skatteinngang som forsvarer det. En sikker oppskrift på rural avfolkning, naturligvis (og ikke videre sannsynlig med en regjering hvor Senterpartiet inngår).
Tusen takk for rosende ord, forresten! Jeg tar dem til meg, men vil gjerne skyte inn at jeg nok hadde gjort et stykke skikkelig arbeid om posten var ment som ordentlig journalistikk. Som den står nå, er den kun et impulsivt utslag av en sykkeltur med avkommet (hun syklet, far gikk).
Du kunne sikkert gjort mer journalistisk ut av dette, men da ville vinklingen ikke fått dette spontane, nære, over seg. Og da ville det vært som ordinært journalistisk arbeid. Det er noe med formen på borgerjournalistikk på lokalstoff som nettopp gjør det til det: borgerjournalistikk.
Men her kunne vi sikkert startet en diskusjon omkring dette.
Du har nok rett i det, Fred Rune, men du vet: Etter 27 år i pressen, av og på, med spredte opphold i beslektede fag, er det ikke så helt enkelt å kaste gamle arbeidsvaner helt på båten.
Når det er sagt, syns jeg også den etablerte journalistikken kan være nær og — tidvis — innovativ, selv om borgerjournalistikkens amatørpreg (som i min post oppi her) automatisk gir den slike kvaliteter, med sin upolerte overflate og sitt fravær av multimedial redigering. Men om det er bedre, se det vet jeg min santen ikke.
Ellers er jo det lokale nærmest som skapt for borgerjournalistikk. Tenk bare hvor mye enklere det er å få en rådmann eller en kommunepolitiker i tale — enn en statsråd eller -sekretær.
Det ligger utvilsomt til rette for det, men det er noen forutsetninger jeg synes jeg ser. Et middels stort sted har gjerne sin egen lokalavis som er svært dekkende. Borgerjournalisten har mest spillerom der stedet er så lite at det ike er plass for en lokalavis, eller så stort at avisen ikke kan ta med seg alt.
Eller er det slik? Jeg fascineres av f.eks. Drøbaknotater.
Ellers har jeg vel sett at de som er mest opptatt av borgerjournalistikk vanligvis også er så opptatt på andre områder at borgerjournalisten må vike for viktigere oppgaver. Med andre ord: Jeg kunne, men har ikke tid og anledning til å gjøre noe slikt mer enn ved sporadiske treff.
Nå fins det vel knapt et nes eller en grend uten lokalavis her til lands, men jeg er helt enig: Tenk, hvilket drømmeutgangspunkt. For lokale nyheter selger som bare det. Ta min kones hjembygd, for eksempel, med skarve 3000 innbyggere eller så. Jeg tror lokalavisen har nesten like mange abonnenter.
Det tror jeg du har evig rett i. Har man i tillegg familie og et krevende arbeid å ta seg av, blir det ikke mye tid igjen til borgerjournalistikk. For min del var dét årsaken til at jeg til slutt kastet inn iNorden-håndkleet. Heldigvis hender det at familieaktiviteter og borgerjournalistikk går hånd i hånd, som i dette tilfellet — en sak som med fordel kunne ha vært forfulgt, forresten. For sannelig mottok jeg ikke invitasjon til et møte med lokalpolitikerne i kveld, om nettopp Høvik skole.
Så synd, bare, at jeg trolig ikke får tid…
Skriv en kommentar
Abonnér på insignifikante oppdateringer
Click flag to subscribe to English Insignificances by email
Nyeste kommentarer
Viktige emner
Linker inn
På Twitter
Blogroll
Müsik
Videoplukk
Google Friend Connect
De nyeste postene
Varm anbefaling:
Mål og mening
Jeg håper imidlertid at det ikke hindrer deg i å ha glede av den. Vi har altfor mange signifikante blogger som det er. Det vi trenger nå, er det motsatte.