For oss som savner den kalde krigen

Det er 20 år siden Muren falt i dag. Tenke seg til! Innerst inne er jeg vel glad for at den er borte, jeg som de aller fleste. Samtidig kan jeg liksom ikke helt hjelpe savnet etter et ryddigere verdensbilde, der vi i Det frie Vesten var good guys – og kommunistene i øst var bad. Veldig veldig bad.
Her i forrige uke ga jeg meg til å søke nettet etter gammelkommunistiske memorabilia, men fant med skam å melde ikke rare greiene å skrive hjem om. Inspirert som jeg var, av nostalgi, først og fremst, bestemte jeg meg for å stable på bena en subsite under Insignificances-paraplyen, hardkodet, slik vi gjorde for snart 20 år siden. Men ikke bare det: Sidene måtte føles litt tidlig 1990-talls også, tenkte jeg – minus de animerte gif-ene, som florerte på den tiden.
Man kunne kanskje forledes til å mistenke kommunistiske sympatier, men jeg tror ikke noe ville være lengre unna sannheten. På den annen side savner jeg dem jo, de gode, gamle kommunistbassene, med datsja og Volga ZIL med skinnluekledd sjåfør.
Jeg lanserte sidene i dag, med kun en håndfull minner og propagandaartikler fra den kalde krigen, men jeg lover å fylle på med mer i tiden som kommer. Lyst til å se? Bare klikk på bildet:











Jeg lover, dyrt, høytidelig og hellig at Insignificances (på norsk) aldri skal få bli overdrevent signifikant på noe vis, hvilket selvfølgelig ikke betyr at den blottes for vesentligheter. Det som gjør insignifikansene uvesentlig, er avsender.
Skriv en kommentar