At dagspressen er på desperat jakt etter nye inntekts- og sparetiltak, turde være en kjent sak for de aller fleste etter hvert, men Dagbladets omlegging til semi-magasinformatet 260 x 365 millimeter skal visstnok ikke være økonomisk motivert, skal vi tro sjefredaktør Anne Aasheim:

– Dette er definitivt et utviklingstiltak, der hensikten er å skape en mer kompakt og moderne nyhetsavis. De redaksjonelle ressursene er de samme som før, men vi får noen hyggelige gevinster i form av at utgaven blir billigere å trykke, sier hun i et intervju med egen nettutgave i dag.

Hun er også nøye med å presisere at tiltaket er et rent søndagseksperiment, og er nok innforstått med at det kan slå begge veier. Jeg er enig med medieanalytiker Erik Wilberg, som mener reaksjonene kan variere fra “redaksjonelt nyskapende” til “nest siste krampetrekning”, men syns, som ham, at det er et helt ok grep, dersom det får Dagbladet til å fremstå annerledes.

Skal avisen det, tror jeg imidlertid innholdet også må spesialtilpasses formatet, med et betydelig mindre innslag av såkalte hendelsesnyheter, men desto mer rom for analyse, feature, bakgrunnsstoff og kommentar. Etter MEMO-fadesen for noen år tilbake, er det slett ikke sikkert at de er så lystne på det, men det vil de nok være tjent med, nå som Ny Tid er blitt et tannløst underbruk av Vårt Land.

Når alt dette er sagt, forholder jeg meg relativt likegyldig til det hele. Ikke fordi jeg har lave forventninger til den nye dagbladetsatsingen, tvert om, men fordi jeg helt og holdent har gitt opp papir. Det er jeg nok ikke alene om.

Tro når den virkeligheten demrer for dem?

Sen tilføyelse: Å pokker…

Toppfoto: Sjefredaktør Anne Aasheim viser frem Dagbladets nye søndagsformat i denne faksimilen fra db.no