Minaretforbud: Stein i glasshus
Det var ikke måte på bestyrtelse her hjemme da sveitserne hin helg gikk til urnene og vendte tommelen ned for minareter i alpelandet. Nazibeskyldningene satt løst, tillikemed en serie andre, ikke spesielt favorable karakteristikker av den sveitsiske folkesjel, som til de grader bryter med våre norske og humanitære verdier.
Det gikk til og med så langt at Dagsavisen sist mandag trykte denne forsiden, som konstituert sjefredaktør Arne Strand forklarte slik, ifølge db.no samme dag:
– Vi har fått noen, men ikke mange negative reaksjoner fra lesere i dag, sier Strand til Dagbladet. Han mener forsidemanipulasjonen av det sveitsiske flagget ikke er ment å være et hakekors.
– Det er ment som et varsel om at noe er i emning. Vi vil si hva vi mener om et reaksjonært folkeavstemningsresultat som går mot toleranse og religionsfrihet. Mørkeblå krefter. Vi setter ikke likhetstegn mellom Sveits og nazisme, framholder Arne Strand og utdyper:
– Forsida er uheldig fordi den er misforstått. Folk har forstått det til å være et hakekors. Det er et sterkt virkemiddel som ble uheldig fordi så mange så noe helt annet i det, sier Arne Strand.
Høhøhø, Arne… Du sier noe! Selv en analfabet kan da se at flagget prydes av to firetall!
I dag slipper imidlertid NTB følgende bombe (her gjengitt hos VG Nett):
54 prosent av de spurte i en ny meningsmåling sier nei til et forbud mot minareter i Norge. 46 prosent av dem som har gjort seg opp en mening er for.
Hmm… 46 prosent, hva? Skarve elleve prosentpoeng unna de 57 prosentene sveitsere som ønsker minaretforbud, altså. Hva skal vi gjøre med det, da, Arne Strand?
Illustrasjonen på Dagsavisens forside i morgen (tilgi den hastig sammenraskede manipulasjonen)?
Ærlig talt, vi er ikke det bøss bedre enn sveitserne, hvor mye vi enn ynder å fremstille det slik. Og, bare for å ha én ting klart, dette handler ikke om minareter overhodet. Like lite som motstanden mot hijaber og snikislamisering egentlig handlet om noen av delene.
Få ganger har jeg fått slik overveldende respons som de gangene innvandring eller islam har vært oppe til drøfting i bloggen. Er det ikke minareter, er det voldtekter, snikislamisering, korrumpering av den norske kulturen eller… Vel, vi kan bare plukke fritt. Sjekk endelig kommentarfeltene i dette tilfeldige utvalget:
- Hijab, jøder og vikarierende argumenter
- Hijab-saken: Feminisme eller rasisme?
- Danske tilstander i Norge?
- Nedgangstider og rasemotsetninger
- Dialog fra skyttergravene?
- Uklarhet om radikal islam
- Norsk kultur en konstant?
- Frp-koden endelig knekket?
And the list could go on, som de sier, men ingen skal fortelle meg at 46 prosent av nordmenns motstand mot minareter handler om minareter.
Toppfoto: Urtehagen moske i Urtegata. Fotograf: Mahlum/Wikimedia Commons
Jeg lover, dyrt, høytidelig og hellig at Insignificances (på norsk) aldri skal få bli overdrevent signifikant på noe vis, hvilket selvfølgelig ikke betyr at den blottes for vesentligheter. Det som gjør insignifikansene uvesentlig, er avsender.
Det er viktig å skjerpe de religiøses krav til hvilke rettigheter de hevder for å utøve sine religioner. Det er så absolutt ingen innskrenkning av noen rett til å tro, når man nå setter begrensinger for hvordan denne troen skal meddeles egne tilhørere eller befolkningen ellers. Hijab-forbudet innen uniformering er ett virkemiddel her. Ett annet er å kunne si at det er greit de har egne bygninger for utøvelse av deres tro, men det er ikke greit at de bygger høye (skjemmende) tårn med formål å lage mye støy for å innkalle til deres møter. Ja, både kireketårn og minareter faller utenfor hva som bør være akseptabelt.
Skal man ta muslimene spesielt, så kan vi påpeke at de allerede krever de allerede egne moskeer (som vi har akseptert), og at deres kvinner skal være tildekket (kritisert, men ikke forbudt), og at deres kvinner ikke skal være tilgjengelige for samfunnets mannfolk (hva skal man si?), og at de dyr de spiser skal være slaktet på halal-vis (dette finner vi i butikken, så her har vi tilpasset oss), og at deres hellige bok skal kunne leses på arabisk (noen som har sagt nei til dette?), og at deres religiøse bygg skal inneholde høye tårn hvor det offentlige rom skal kunne forurenses med bønnerop flere ganger om dagen (hører jeg reaksjoner på at sveitserne satte ned foten mot dette?)
Hva med andre typer arrangement av andre enn religiøse grupperinger? Skal ikke korpsmusikken ha like stor rett til å bygge høye tårn hvor de kunne blåst i trombone el. for å innkalle til sine treff? Eller Røde Kors kunne hatt høye tårn med sirene som uler når dette skulle gavnet dem?
Nei. La voksne folk få holde på med nøyaktig det de ønsker, men la ikke disses aktivitet forstyrre det offentlige rom i tide og utide slik kirkeklokker og minareter gjør.
Jeg kan være med på mye av det du skriver her, Øyvind. Spesielt prisverdig syns jeg det er at du likestiller kravene til kristne og muslimske trossamfunn — tillikemed andre, utvilsomt.
Personlig har jeg full forståelse for dem som finner både kirkeklokker og (rett nok ikke-eksisterende) bønnerop plagsomme, enda jeg ikke akkurat deler den oppfatningen — om noen av delene. Det er imidlertid verdt å merke seg at det av kristne kirker og muslimske moskeer faktisk bare er sistnevnte som respekterer omgivelsenes ønske om ro. Det syns jeg bør få stå som et tankekors oppi alt rabalderet.
I dagens Klassekampen stod forresten dette å lese:
På TV forleden, jeg husker ikke helt hvor, forsikret Shoaib Sultan, generalsekretær i Islamsk Råd om at norske muslimer ikke anser bønnerop en forutsetning, i respekt for omgivelsene. Derimot ønsker de minaretene, som en forståelig markør som identifiserer gudshuset. Det er et ønske det ikke er så vanskelig å forså.
Jeg har bodd i Gamlebyen i Oslo og på Vålerenga, i ganske umiddelbar nærhet av moskeen i Åkebergveien (og Urtehagen, som avbildet oppi her, for den saks skyld), som jeg anså en berikelse, helt på linje med de eksotiske grønnsaksbutikkene på Tøyen og Grønland. Og ærlig talt; tenk å myse ut balkondøren, til toner fra bønnerop som hensetter deg til 1001 natt! Bare fantasien setter grensene, skjønt det nok forblir en fantasi, ettersom de hersens muslimene plent nekter å “plage” oss med dem. Bønneropene, altså.
Skriv en kommentar
Abonnér på insignifikante oppdateringer
Click flag to subscribe to English Insignificances by email
Nyeste kommentarer
Viktige emner
Linker inn
På Twitter
Blogroll
Müsik
Videoplukk
Google Friend Connect