Skammelig av NRK
Siden (nå forhenværende) NRK-journalist Pia Beathe Pedersen begikk offentlig og direktesendt harakiri på Østlandssendingen lørdag morgen, har det boblet og kokt, både i pressen, i blogger og øvrige sosiale medier. Ikke minst har oppslutningen om støttesiden på Facebook vært formidabel. Over 1100 medlemmer fikk den, i løpet av et skarve døgn (støtt opp om den, du også!).
Selve hendelsesforløpet skulle etter hvert være temmelig klart. I en post av i går, gjorde jeg det ellers klart hva jeg selv syns om det hele, basert på instinktive reaksjoner – ledsaget av en rekke interessante leserreaksjoner i kommentarfeltet.
Etter hvert som reaksjonene utover lørdagen og søndagen tikket inn, fra NRK-sjefer og kolleger, ikke minst, trådte Pia Beathe Pedersens budskap stadig tydeligere frem: Frontene hun snakket om, mangelen på intern forståelse og solidaritet, endog, tyter frem fra hver krik og krok. Jeg skal nøye meg med noen skarve eksempler:
– Jeg har jobbet i NRK i 39 år og jeg har aldri opplevd maken, sier Arne Scheie til VG Nett.
[…]
– Jeg kan ikke forstå dette. NRK er en stor bedrift og det vil alltid være noen som er misfornøyd med noe, men det er rart å si opp jobben på direkte radio. Det høres merkelig ut, sier Scheie, og understreker at han aldri har hatt noe å klage på.
— VG Nett
– Jeg vet at folk synes tempoet er høyt, men det er ikke min erfaring at folk er misfornøyde. Jeg skulle ønske dette hadde blitt tatt opp tidligere, at dette ikke hadde skjedd. Det er veldig uheldig, og det beste hadde vært om det kunne ha blitt løst internt. Selv vil jeg bare takke Østlandssendingen for de sjansene jeg har fått, sier Mubashir, som jobbet seks år ved distriktskontoret.
– Jeg er uenig i det bildet hun tegner. Men vi har en del som går i vikariat hos oss, fordi fast ansatte jobber andre steder i kortere perioder.
[…]
– Hos oss går vi turnus. Skal du høre på radio om morgenen eller se på tv om kvelden, må noen være der og lage programmet. Det er tøft å gå turnus, men det er vanskelig å gjøre noe med det.
Men stopp en hal, Haug. Nå var det vel ikke arbeidsbyrden Pedersen primært ville til livs. Slik jeg leser henne, er det vikarenes nærmest permanente status, som vikarer, som er selve bøygen her, og i hvilken utstrekning vikarer, som har vært interne løsarbeidere i årevis, holdes utenfor prosessene og medinnflytelsen som blir de fast ansatte til del.
For hvor lenge kan man være vikar, egentlig? Pia Beathe Pedersen har vært det siden i fjor vår. Her kom jeg til å tenke på et utsagn fra en temavis om arbeidsrett, som jeg selv bidro til, for et par år siden (mine uthevelser):
[…] Bruk av ekstravakter er ifølge advokat Thorgeir Hole hos Simonsen Advokatfirma utstrakt innen helse, butikk, restaurant og hotell. Folk jobber etter tilkalling og har rett til å si nei, men har heller ikke krav på å jobbe. Bruker man ekstravakter i stor utstrekning og til å dekke løpende behov, snakker man i realiteten om fast ansettelse. Det er kanskje ”ikke så farlig” så lenge behovet er der.
– Problemet oppstår ved opphør.
– Det er mange som har fast ansatte uten å vite det, hevder Hole. Det skjer når man bruker midlertidig hjelp som ordinær arbeidskraft.
– Vilkårene for midlertidig ansettelse må være oppfylt, understreker han, som når noen er borte, syke eller man har en klart avgrenset arbeidstopp med ekstra mye å gjøre.
– Hvis det brukes fortløpende, så er det vanlig ansettelse.
La det ikke være tvil: Både NRK og andre presseorganer forbryter seg mot dette regelverket – i stor… STOR skala.
Ellers må jeg jo si at divisjonsdirektør Grethe Gynnild Johnsens kommentar i går var temmelig hoderystende:
– Vi kan ikke kommentere personalsaker. Dette er bare trist.
Trist? Jada, vi skjønner alle hva hun mener. En “personlig tragedie”. En ansatt som sliter med mental ustabilitet. Den type brennmerking burde en divisjonsdirektør holde seg for god for. Hva verre er: Hun var ikke alene.
Og solidariteten til alle kollegene som sitter trygt i stolen… Pføy!
Jeg runder av med Tore Strømøy. Han på sporet, du vet (som også får selskap av Kjartan Asbjørn Slettemark):
– Jeg har aldri opplevd noe negativt i min karriere. Jeg er tilhenger av at interne konflikter løses internt.
Dette er så pinlig håndtert av NRK, og kolleger som burde vite bedre, at jeg håper de får summet seg, og tar dette, som er et grunnleggende og omfattende problem, på alvor.
Dette, Hans-Tore Bjerkaas, er ikke en statsbedrift verdig.
Av dagens mediafangst for øvrig:
- Sa opp på direkten: – Jeg elsker det jeg ser
- NRK-sjef: – Uenig i bildet hun tegner
- Programlederens brev til NRK
- NRK-journalist sa opp på direkten: – Takk for meg
- Arne Scheie om sjokkoppsigelsen: – Har aldri opplevd maken
- – Jeg vil be om at de forteller hva som har skjedd
Tøft og høre sannheten .Ikke mer og si om den saken.
JILL
Ubegripelig og sier kanskje mye om kulturen i NRK at en medareider tillater seg å bruke sin arbeidsgivers ressuser for en personlig vendetta uten at dette blir slått hardt ned på. Håper NRK, etter å ha besinnet seg, går til rettslige skritt for å markere at dette er uakseptabelt og dypt illojalt.
Dersom det medfører riktighet at arbeidsgiver har interne utfordringer, har medbeidere mange muligheter til å adressere dette gjennom interne kanaler. Bruken av NRK´s medietid tyder på at vedkommende i dette tilfellet ikke har mye å fare med.
Det som skuffer meg aller mest er at Arne Scheie klarer å få ut av seg at dette har han aldri opplevd maken til. Med en undertone at dette kan aldi ha skjedd. Nei. ikke med han. Regner ikke med at noen, hverken sjefer eller andre tør si et skjevt ord til gullkalven sin.
Hadde de ikke mistet jobben før så regner jeg med de hadde fått full fart ut porten hvis NRK hadde mistet en av de som sørger for flest seere og lyttere til sportssendingene som NRK har.
At bedriften er stor er ikke det samme som at alt er OK. Det er bare lettere å gjemme skittentøyet for toppledelsen.
Og til Marius:
Kan hende NRK gjør best i å holde dette utenfor tessapparatet. I en rettssal skal det ikke være like lett å utøve hersketeknikker vettu;-) Og da kan jo andre deltidsansatte snakke rett fra levra uten at ledelsen kan påvirke svaret.
[...] This post was mentioned on Twitter by Jarle Petterson, Oda Bhar. Oda Bhar said: RT @JarlePetterson: Norske insignifikanser: Skammelig av NRK: http://insignificances.com/no/?p=4148 [...]
Marius: Først må jeg vel nesten presisere at denne bloggposten ikke tar stilling til Pia Beathe Pedersens handling lørdag morgen, men det bakenforliggende årsaksbildet.
Det det påfølgende hendelsesforløpet med all tydelighet likevel demonstrerer, er at dette handler om den lille manns (i dette tilfellet en kvinne) avmakt i møte med den stores makt, ikke minst eksemplifisert ved ydmykende karakteristikker som at “Dette er bare trist”. Jeg vet, og du vet nok, hvilke implikasjoner som tillegges slike utsagn.
Nå tviler jeg på at du mener det slik, men det du skriver, har som ytterste konsekvens at uenighet i arbeidslivet skal betraktes på arbeidsgivers, ikke arbeidstagers, premisser.
Jeg tviler også på at noen ville finne på å bestride ulovligheten i Pedersens selvtekt. Just det punktet skulle være udiskutabelt. Det virker heller ikke som om hun gjorde iherdige forsøk på å ta dette opp tjenestevei. Det kan man faktisk forstå, ettersom det tilligger tillitsmannsapparatets ansvarsområde. Et tillitsmannsapparat som virkelig også har prøvd.
Da står ikke en vikar, som er presset opp i et hjørne, tilbake med andre konklusjoner enn den Pedersen selv trakk: Desperate situations call for desperate measures, som hun selv uttrykte det i dag.
… skrev NRK-vikar Mina Ghabel Lunde på Twitter i går. Og:
Jeg vil gjerne også vise til en bloggpost skrevet av DN-journalist Øyvind Holen, under den betegnende overskriften Pressevikar: Et brutalt kjøttmarked.
Så kan vi sikkert enes om at det er blitt begått en ulovlighet. Men arbeidsgivers handlinger er, mildest talt, ytterst formildende. For Pia Beathe Pedersen, vel å merke. Om den alminnelige rettsoppfatning skulle legges til grunn, ville NRK gjøre svært klokt i ikke å bringe dette inn for rettsapparatet. Om de vet sitt eget beste.
SISTE:
Det er lov, og høyst berettiget, å være kritisk til Pia Beathe Pedersens fremgangsmåte. Søndag kveld forteller imidlertid NTB (for anledningen via Aftenposten) følgende:
Journalistklubben i NRK, NRKJ, har alt tatt problemet opp med NRK-ledelsen, uten hell. Følgelig er det betimelig å spørre seg om det virkelig var så drastiske metoder som skulle til.
Det kan virke slik. Hvis så, har Pedersen gitt et svært viktig bidrag til oppryddingen i et svært kaotisk og urettferdig kompleks.
Hun har gjort noe veldig modig, og sikkert med rette!
Jeg har selv jobbet som “sesongarbeider” i flere år i statskanalen, og det bildet hun beskriver er helt korrekt.
Jeg kan ikke snakke for NRK Østandssendingen spesifikt fordi jeg ikke har vært mye involvert der. Men i NRK sentralt er den beskrivelsen hun gir helt korrekt om hvordan “systemet” fungerer.
For meg har det vært relativt greit i og med at jeg kun har hatt korte oppdrag.
For ansatte med kreative ideer, annerledes synspunkter osv. så har de ikke mange alternativer; “bøye nakken” og la seg innordne, si ifra og bli neglisjert/frosset ut (og man blir som oftest stående alene, ja), eller og si opp.
Ideelt sett vil vi ikke ha det slik i Norge i 2010, men vi har dessverre fortsatt for mye “linjeorganisasjon” og grobunn for “småkonger”, og “skyggeorganisasjoner”, samt rett og slett dårlige “vekstforhold” for (konstruktivt) kritiske “røster”.
Det er ihvertfall noen av årsakene.
Skyggeorganisasjonene er et resultat av halv-psykopater o.l. som via en kombinasjon av gulrot og straff får til og med topp-ledere til å “danse etter si pipe”.
Som en tilleggskommentar: Vi har det slik i samfunnet forøvrig også; se bare på saker med mange spørsmålstegn som: Avgjørelsen angående ny hovedflyplass, en kritisk gjennomgang av spesielt temaet “snikislamisering” m.fl. De blir også “tiet ihjel”.
Daily Mail UK
Here is the news: I quit! Norwegian radio reporter walks out after two-minute rant on air
By Mail Foreign Service
http://www.dailymail.co.uk/news/worldnews/article-1311208/Here-news-I-quit-Norwegian-radio-reporter-walks-minute-rant-air.html
Det er ikke bare i Norge dette har vekt oppsikt, som man ser. Hun har bevist mot og styrke, og det ser da ut som om NRK nå blir tvunget til å
ta stilling til hva som har kommet ut angående deres personalpolitikk.
Hvis det er slik hun beskriver det, er det sikkert andre som har lidd under NRK og deres herskemetoder, og hvis hun bare har spart et menneske for hva hun selv tydligvis har opplevd, fortjener hun respekt. At Arne Scheie er så dum hadde jeg ikke trodd, han burde ha holdt munn.
Jarle;
Mitt poeng er at det kun er ekstreme tilfeller som grove lovbrud etc som kan rettferdiggjøre den selvtekt som begås av Pia Beate Pettersen. Ingen ting som har kommet frem i saken indikerer noen ekstrem situasjon (kun en åpenbart ekstrem og subjektiv følelese fra en som føler seg forurettet).
Saken burde dreie seg om det og ikke det interne miljø i NRK.
Marius: Så spørs det bare hvem som avgjør om et lovbrudd er grovt eller ei. Jus-høvdingene Jan T. Dege (adv.firma Brækhus Dege) og Henning Jakheln (Institutt for offentlig rett, UiO) synes i alle fall enig om at NRK har begått et (E24 13.09.2010).
Men det ser i det minste ut til at vi er enig om at Pia Beathe Pedersen også har forbrutt seg. Her skal det likevel tilføyes at det fins situasjoner der både sivil ulydighet og nødverge blir å anse som alment akseptert, endog tilrådelig. Når Pedersens representanter i journalistklubben ikke vinner frem overfor ledelsen (denne lenken hadde jeg også med i mitt forrige svar til deg), må det være lov å spørre hvilke effektive virkemidler som faktisk står tilbake, muligens utover en journaliststreik. Just det virker, som Pedersen selv betoner, ikke synderlig realistisk, ettersom de faste journalistenes solidaritet åpenbart ikke stikker videre dypt — noe reaksjonene fra flere av dem granngivelig også har vist, i kjølvannet av Pedersens sorti. Nettopp det var også ett av ankepunktene i “fratredelseserklæringen”.
Mens du er inne på lovbrudd, enten de er grove eller fine, er den offentlige brennmerkingen av en underordnet, som mentalt ustabil, et betydelig større lovbrudd enn det Pedersen selv gjorde seg skyldig i.
På meg virker det muligens som om forskjellen på ditt og mitt syn i noen grad er farget av fra hvilken side av en konflikt vi mener selve konflikten bør betraktes, den svakes eller den sterkes.
I det spørsmålet må jeg tilstå at jeg aldri har vært i tvil.
Abonnér på insignifikante oppdateringer
Click flag to subscribe to English Insignificances by email
Nyeste kommentarer
Viktige emner
Linker inn
På Twitter
Blogroll
Google Friend Connect
De nyeste postene
Varm anbefaling:
Mål og mening
Jeg håper imidlertid at det ikke hindrer deg i å ha glede av den. Vi har altfor mange signifikante blogger som det er. Det vi trenger nå, er det motsatte.