Forsiden » Observasjoner

Barnas overseksualiserte hverdag

Postet av Jarle Petterson den 14. December 2008 2 kommentarer

Agent Provocateur-modeller.

Jeg har en klar forestilling om at de som kjenner meg, vet at jeg er en utenomordentlig åpen og vidsynt fyr, men selv for de nærmest overdrevent tolerante fins det grenser noensteds. La det med en gang være klart at jeg anser forna da’rs pin ups blant det tyvende århundres kulturelle høydepunkter (fikk De forresten med Dem Bettie Pages takk for seg forleden? Der døde en sann stjerne – en supernova?). Det erotiske, gjerne også det pornografiske, tjener etter mitt syn en hensikt vi slett ikke skal kimse av.

Det fins erotisk kunst som, i langt større grad enn all annen kunst sammenlagt, pirrer sansene, vel, simpelthen gjør noe med en – på en måte øvrig kunst ikke er i nærheten av. Følgelig er jeg en varm tilhenger av enhver erotisert fremstilling, men det fins altså, som nevnt oppi her, visse grenser.

Min yngste sønn ønsker seg en hettegenser av fleece til jul, som kun er å oppdrive hos Tatler (eller ungdomsavdelingen deres, Paragon) i Magasinet i Bogstadveien. Siden jeg først var hos fastlegen vår i området med min femårige datter hin dag, tok jeg henne med for å handle til storebror.

På vei inn i Magasinet møtes vi først av Agent Provocateurs (bildet over) butikk i første etasje. Vel oppe i annen møtes vi av japansk fotokunst av det svært eksplisitt erotiske slaget. Her var rådyrene åpenbart gode: Far geleidet avkommet med fast hånd i retning et par klesstativer, enda den lille fnisende hadde registrert de kopulerende alt. Helt enkelt er det jo ikke, når butikken har plassert en diger tank med vakker tropisk fisk, som the centrepiece for all liderligheten.

Vel nede hos Paragon i kjelleren blir det klart at den rimeligste fleecegenseren av oppgitt merke, og dermed neppe den storebror ønsket seg, koster 2100 norske penger. For en fleecegenser! Jeg tror ungdommen må være på styr. Jeg tenker vi finner oss et annet merke, jeg.

Omsider ute av Magasinet strenet vi over til motsatt side av gaten, hvor H&M har en rendyrket undertøysbutikk. De kan naturligvis forestille Dem veslejentas storøyde fryd over de fremoverbøyde utstillingsdukkenes eksponerte skinker, trutmunner og forføreriske positurer. Det blir med ett klart hvorfor rumper, pupp og tiss har fått en renessanse i den lilles vokabular, sammen med den tiltagende fascinasjonen for høye hæler og foroverlente positurer, iallfall.

Altså, gudbedre, både Agent Provocateur og H&M lever av å selge undertøy. Det skulle da også bare mangle at de også stiller ut varene sine. Hva de halvnakne geishaene, bastet, bundet og pult etter alle kunstens, hadde hos Tatler å bestille derimot, synes noe uklart. Til butikkens forsvar bør det anføres at den kanskje ikke anser voksne med barn i sin målgruppe, og at selvsamme gruppe burde kjenne sin besøkelsestid — eller snarere tvert imot, vite at den simpelthen ikke har en slik. Jeg burde naturligvis ha husket bildene. Det er ikke første gang jeg besøker butikken, men man går jo ikke rundt og tenker på slikt.

Brat.Nu og vel&vel… Man er som sagt ingen prippen mann, men syns nok barn skal få lov å være barn. Selv småpikenes leker (for la oss fjese det; det er primært pikene som eksponeres for det) bærer sterkt preg av barns overseksualiserte hverdag, selv om det også her er all grunn til å utvise forsiktighet med voksen prippenhet. Barbie må da vel være greit nok, tenker jeg, men her er avkommet uenig. Det skal være Bratz (som gjengitt til høyre her). Jo mer sexy desto bedre, naturligvis.

Og her skal jeg være ærlig – og blottstille meg i all min dobbeltmoral. For visst gir jeg vel etter. Inntil flere Bratz har funnet plass under juletreet her i gård de siste årene, så kom ikke her. Og så gir jeg meg ovenikjøpet til å sutre? Nei, hvet De va… Jeg antar poenget er at ingen av oss unnslipper kommersialismen og dens effekt på de små. Men det hender at jeg føler det burde ha eksistert lover mot de mest aparte utslagene av den.

Jeg gjorde meg for øvrig noen betraktninger over emnet i gamlebloggen på forsommeren, om De føler for å velte Dem i elendigheten.

I mellemtiden: God juleshopping!

P.S. Alt dette har fint lite med den nylige feminismedisputten å gjøre, knapt nok med feminisme overhodet. Dette handler om oppdragelse og samfunnsmoral, for guttene er ikke gjenstand for mindre eksponering av det kjønnsstereotype slaget, enten det er action men, Star Wars eller hva det nå er. De som mener det er bedre, har neppe skjønt stort. Tvert om er det like fordummende.

Post to Twitter

2 kommentarer »

  • Gunnar Andreassen skriver:

    Viktig poeng du tar opp her, har ikke lagt merke til/tenkt på dette før. Men har ikke dannet meg noen meninger om dette egentlig.

  • Jarle Petterson (author) skriver:

    Jeg tenkte vel egentlig ikke så mye på det, jeg heller, Andreassen, før jeg selv fikk en datter, enda jeg, som far til to nå ganske voksne sønner definitivt hadde et gjennomtenkt syn på kjønnsrelaterte oppdragelsesmønstre.

    Og så føler jeg sterkt for å understreke det ikke-moraliserende i det. Jeg mener… Hvem husker vel ikke de første møtene med porno, som en kompis i vennegjengen brakte med seg ned i sykkelboden — under jakken? Fryktelig spennende, selvfølgelig. Så er det jo heller ikke slikt jeg vil til livs, men den voksensanksjonerte, nær innpå invaderende seksualiseringen, som manifesterer seg hvor man snur seg.

    Hvor blir det vel da av spenningen — enn si mystikken?

Skriv en kommentar

Skriv kommentaren din nedenfor eller send en tilbakesporing fra egen blogg. Du kan også abonnere på disse kommentarene via RSS.

Be nice. Keep it clean. Stay on topic. No spam.

Du kan bruke disse kodene:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Denne bloggen kan gjengi gravatarer. Registrer deg hos Gravatar for å få din egen.