Velkommen til en uvesentlig blogg
Javel, så er det på tide å avduke den norske utgaven av Insignificances, som har lurt i bakgrunnen den siste uken eller så, men jeg må tilstå at det frister langt mer å blogge i den engelske versjonen. Årsakene til det er mange, men et par av dem fremstår som avgjørende. Da jeg så smått begynte å leke med bloggfenomenet for noe over seks års tid siden, foregikk det overhodet ingen verdens ting i den norske bloggosfæren. Kanskje først og fremst fordi den ikke fantes. Det førte til at jeg like godt ga meg til å blogge på engelsk, først (som sist, skulle det vise seg).
Nå husker jeg ikke lenger hva bloggen het. Ikke er det så farlig, heller. Strengt tatt var det vel aldri meningen å begynne med blogging, men siden jeg hadde arbeidet med CMS-løsninger (content management systems) i mange år alt, var jeg nyfiken på de tekniske mulighetene det da ennå relativt ferske bloggfenomenet bød på. En spesielt stor meddelelsestrang (oi, der var jeg arkaisk igjen) hadde jeg ikke, og dermed ble bloggen liggende brakk, etter først å ha fastslått at Blogger var et drepende kjedelig verktøy, uten snev av publiseringsfleksibilitet. Omtrent som i dag.
Mer moro “ute”
Siden da har nok trangen til meddelelser (oi) tiltatt en smule, men det virker som om størsteparten av den norske bloggosfæren og jeg ikke enes helt om hva det er interessant å skrive om. Det later simpelthen til at det jeg tar opp vinner større gehør utomskjærs, og da gir det seg selv, syns jeg, at denne bloggen får en stemoderlig behandling, også fra meg.
Det skjer da ellers så mye mer verdt å omtale utenfor riksgrensene, syns jeg nok. Norske blogger handler for det meste om tøv, tant, feminisme og seg selv, underforstått: Om blogging, bloggeliter og sådant mere, enda det å tilhøre eliten blant verdens bloggende bunnslam vel heller må være en tvilsom ære. Siden feminisme rimelig nok bryr meg midt bak, sitter jeg tilbake med tøv og tant, men har sant å si tenkt å begrense selv det, noe som foranledninget overgangen fra Irrelevances til Insignificances – og fra Irrelevanser til Insignificances på norsk, uten dermed å kaste alt det uvesentlige fullstendig på båten. Overgangen fra det fullkomment irrelevante til det trivielle virket som en logisk progresjon.
Formidabel, om enn triviell, tabbe
Javel, tenkte man, da er det vel bare å bestille domene og webhotell. Flere alternativer ble overveid, som Uvesentligheter.com – og Trivialiteter.com. Jau, tenkte jeg, den siste der kunne nok passe, og registrerte domenet. Jeg tror ikke det gikk mer enn en halvtime før det demret at det granngivelig lød ofseleg kjent. Forbasket, naturligvis, når domenet alt var bestilt, men her var det lite annet å gjøre enn å avbestille hele stasen, enda jeg faktisk blir sittende med det i enda et år. Og kanskje var det like greit, for navnet egnet seg svært dårlig for engelsk blogging.
Siden bloggen er på norsk, og nordmenn hovedsakelig bryr seg med tøv, tant, feminisme, seg og sitt – og siden helvete formodentlig fryser lenge før jeg skriver (fordelaktig) om feminisme, blir det tøv og tant her – og tilløp til seriøs blogging der. Med tid og stunder fyller jeg på med en fotoblogg – og en liten tumleplass for god og gammel html-lek.
Slutt på iNorden-engasjementet
For rundt en måned siden fant jeg ut at jeg ikke lenger kunne bruke tid på iNorden. Bakgrunnen for det kommer jeg tilbake til i en annen post, men viktigst av alt var nok mangel på tilgjengelig tid. Når man bruker det meste av tiden på profesjonelle skriverier, frister det ikke synderlig å praktisere yrket også på fritiden, i alle fall ikke når innsatsen blir så halvhjertet som den til slutt ble. Men jeg har veldig lyst til å levere noen generelle betraktninger om borgerjournalistikken og dens kår på våre breddegrader. De kommer, som nevnt, i en senere post.
Velkommen skal De i alle høver være. Jeg håper også De tilgir at det kan bli smått med kommentarbesvarelsene med det første – om noen skulle dukke opp, vel å merke. Jeg står til knes i deadlines, uten videre mulighet for å vie bloggingen mer tid enn den aller nødtørftigste.
“Da jeg så smått begynte å leke med bloggfenomenet for noe over seks års tid siden, foregikk det overhodet ingen verdens ting i den norske bloggosfæren. Kanskje først og fremst fordi den ikke fantes.”
Det må jeg si meg uenig med deg i. Selv om ikke du kjente til den betyr ikke det at den ikke eksisterte. Det var forbindelser mellom flere av dem før du begynte. Det var dog ikke så mye av nettdagbøker/blogger på norsk tilbake i 2002 som det er nå.
Blant de som blogget før deg på norsk finner vi vel den eneste norske bloggeren som har gitt ut bok om blogging Jill Walker Rettberg (http://jilltxt.net) som fortsatt er aktiv, hun startet 9. oktober 2000 mao nok blant de første som tok i bruk blogger.com her i landet.
Selv startet jeg med en øvelses-weblogg tilbake til høsten 1999 mao rundt samme tid fenomenet fikk navnet “blog” hvor jeg da daglig oppdaterte med hvilke pusteøvelser jeg brukte, hva jeg øvde på, hvor mye osv. det neste halve året. Grunnen var hovedsaklig for å få tips til hva jeg kunne gjøre bedre fra andre samt at jeg skulle fortsette å øve like mye når jeg hadde flyttet hjem igjen fra endte studier som jeg gjorde når jeg spilte i Bergen.
Men jeg var langt fra å være først ute her i landet. Marianne Evang aka Huldra var nok den aller første på norsk med dagbok på nett, den ble startet så tidlig som 6. februar 1995. Etter hva jeg har lest holdt hun den gående i 7 år, mao hun holdt på lenger enn hva du har gjort hittil i det hele tatt før du begynte med blogging
Ser man på noen av disse gamle som fortsatt er tilgjengelig via f.eks. archive.org så finner man også lenker til mange flere norske, men desverre ikke alt er mulig å se lenger ei heller med Wayback.
Hei, Terje Pedersen.
O ja, jeg er og var vel kjent med samtlige av eksemplene De nevner (var ikke også Bjørn Stærk mon aktiv ved de leiter med?), men De vet, de var en engere krets, som knappest kvalifiserer for sfærebetegnelser av noe slag. Jeg stiller, som De forstår kvantitative heller enn kvalitative kriterier for termen.
Da Huldra styrte på, rundt midten av forrige tiår, holdt jeg meg helst med hardkodede websider selv, som ingenlunde var dagbokpregede, men som rett som det var bar observerende og betraktende preg.
Selv var jeg, med viten og vilje, svært sent ute, men altså for eksperimentering med verktøyet, kuns.
Gratulerer, forresten, som bloggens aller første kommenterende!
Noen må være først, hehe. Hadde ikke du kvitret om bloggen hadde jeg nok fortsatt ikke vist om den.
Jau, kvitring må til, skal det bli vei i velling, for i bloggosfæren (nå som vi har en) er det ikke så helt enkelt å overdøve dagens outfit-, pule-, meta- og feminismebloggingen. På den annen side gir den anonyme tilværelsen en svært behagelig distanse til nyss nevnte fenomener.
Si meg, De liker vel aldri Laphroaig? Det blir jo litt slitsomt å være dis i lengden. Forklaring finner De til høyre i footeren.
Dis er og forblir slitsomt. Alkohol har denne karen aldri drukket.
Huff, nå kompliserer De tingene for meg, Pedersen, men jeg vil gjerne få presisert at — hva tilfellet Laphroaig betreffer, i ethvert fall — dette ikke er et spørsmål om alkohol, men den lifligste smak og odør, som, om det var mulig, det ikke skulle vært meg imot å innta daglig, var den alkoholfri. Når det likevel ikke lar seg gjøre, ettersom alkoholen åpenbart inngår i smaksspekteret, får vi heller se om vi ikke finner en felles grunn som muliggjør en uformell tone. For De er jo, som bloggens eneste leser, et usedvanlig kjærkomment innslag.
Som en regel er holdningen ellers at det gjelder å holde på formene, som det står i nedre høyre hjørne.
Jeg burde strengt tatt kjøpt både trivialiteter.no og com – jeg forstår egentlig ikke hvorfor jeg ikke gjorde det i sin tid. Jeg har jo triviali…tert
i mange år.
Og nå tenker jeg at det blir for mye pes å flytte IGJEN, folk gidder sikkert ikke å følge etter. Men det var jo det domenet jeg skulle lagt bloggen min på, jeg ser det nå.
Vet du, Sissel, jeg ser ikke helt poenget med å ha domenet liggende brakk her hos meg det kommende året. Det er betalt og avbestilt, men avbestillingen trer først i kraft neste høst. Jeg transporterer det gjerne til deg — vederlagsfritt, naturligvis. Om ikke annet kan du bruke det som ekstradomene, med redirect til vedal.net. Innledningsvis, iallfall.
Bare gi en lyd, så gir jeg registraren beskjed.
Jeg har tenkt på det med redirect og om jeg skulle kjøpe .no domenet – da burde jeg også ha .com. Hvis du vil overføre domenet til meg er det kjempeflott. Jeg betaler gjerne de ekstra omkostningene du har hatt ved registrering.
Du har mailen min og jeg din – vi tastes.
Tusen takk for tilbudet, det glemte jeg å si, og gratulerer med ny blogg
Pøsj, Sissel: Å ta betalt for noe som likevel hadde blitt stående og samle støv i et år, kunne simpelthen ikke ha falt meg inn.
Jeg mailer deg som snarest for detaljer om hvilket webhotell — og hvilken bruker der — domenet skal overføres til. Straks det er i porteføljen din, antar jeg at du fritt kan legge inn de redirects du ønsker.
Og, ja: Selv tusen takk! For nyblogg-lykkeønskning og allting.
Hyggelig å lese dine kommentarer igjen Jarle. Lykke til
Hei, Stein! Det er en sann fryd å se deg her, også, kan forsikre. Nå har jeg vel ikke gitt opp iNorden helt, da, men har ikke lyst til å bidra før jeg har en sak det lukter ordentlig journalistikk av.
Men inntil videre: Ha en uforlignelig søndagskveld!
Skriv en kommentar
Abonnér på insignifikante oppdateringer
Click flag to subscribe to English Insignificances by email
Nyeste kommentarer
Viktige emner
Linker inn
På Twitter
Blogroll
Müsik
Videoplukk
Google Friend Connect
De nyeste postene
Varm anbefaling:
Mål og mening
Jeg håper imidlertid at det ikke hindrer deg i å ha glede av den. Vi har altfor mange signifikante blogger som det er. Det vi trenger nå, er det motsatte.