Denne bloggen tilhører Jarle Petterson (f. 1962), stolt far til Anders (f. 1988), Jørgen (f. 1991) og Alida (f. 2003) – og gift med Malin (f. 1973). Litt enkel hoderegning tilsier at sistnevnte umulig kan være guttenes mor, noe som i og for seg er en korrekt observasjon, siden jeg altså har vært forgiftet også en gang før i tiden.

Jeg har blogget på forskjellige plattformer siden mars 2002, hos Blogger, hos WordPress, med begge på eget domene, tilbake til Blogger, til WordPress igjen – og sannelig er den ikke gjenoppstått på eget domene.

Slik bloggfenomenet har utviklet seg, nærmest som en sosial arena, må jeg tilstå at jeg nøler med å gi meg selv bloggerbetegnelsen, spesielt når jeg kun vaker i periferien av den hårde bloggerkjernen, som ikke spesielt delaktig i sosialiseringen som pågår der. Men en blogg skriver jeg nå lell – om aldri så sporadisk. Jeg får meg ikke helt til å blogge anonymt. Av en eller annen grunn makter jeg ikke riktig å ytre meg om ting jeg ikke kan innestå for, noe full flagging av identitet – med bilde og allting – også skulle borge for.

Insignificances er forbeholdt strøtanker om dette og hint (sannsynligvis mest hint), fortrinnsvis med et skrått devil may care-blikk, skjønt jeg nok innerst inne er alt annet enn likegyldig (jeg bare sliter litt med å la meg provosere). De gangene jeg føler for å ytre meg om ting jeg bryr meg om, skjer det hos iNorden, kanskje fortrinnsvis i den internasjonale utgaven i engelskspråklige Insignificances.

Forut for iNorden startet jeg aktualitetsnettstedet Depesjer i februar 2006, med halehenget Borgerjournalistene.org, som nå utgjør en av grunnpilarene for iNorden, lansert 29. oktober 2007. Utover det har jeg en lang løpebane innen journalistikk og kommunikasjon, som startet i Høyre-avisen Morgenavisen i 1981, da vi fremdeles hadde en partipresse verdt å nevne. Siden har jeg skrevet for allehånde fag- og dagsaviser, med forholdsvis langvarige opphold innen reklame, kommunikasjon og design, blant annet i det som i sin tid het Ted Bates, kun for i 1997 å vende tilbake til pressen (på nett denne gangen), først i daværende Aftenposten Interaktiv, dernest i NettDoktors norske avlegger (ikke å forveksle med dagens NettDoktor.no) og til sist i CNN Norge, som ble avviklet sommeren 2001, bare måneder etter nedleggelsen av opprinnelige NettDoktor.no. Jeg kan med andre ord smykke meg med betegnelsen dobbelt dotcom-død.

Etter fire år som kommunikasjonsansvarlig i et mellomstort HR-/IT-selskap vendte jeg i 2005 tilbake til en noe friere rolle, som konsulent for en rekke virksomheter – og frilansjournalist. Det faglige forfallet i midtstrømsmediene har bidratt til en kraftig ambivalens i forhold til videre engasjementer i dagspressen, skjønt jeg frilanser for den rett som det er. Jeg brenner imidlertid for journalistikken, i så stor grad at jeg har jobbet med Depesjer/Borgerjournalistene og iNorden til alle døgnets tider de siste par årene, i et stille håp om at økt leserdeltakelse og borgerjournalistikk kan bidra til å reformere en presse som forlengst er havnet i sotteseng. Det har vært et spennende eksperiment, om ikke direkte vellykket. Forventningene til et fullgodt alternativ til den etablerte pressen er med andre ord justert til et absolutt minimum.

Uten mat og drikke er det uansett lite å få utrettet. Derfor prøver jeg, så langt mulig, å skrape sammen til salt i såret ved å tilby mine tjenester i kommunikasjonsfirmaet Pergament DA (bare gi lyd om du behøver bistand til tekst, design, trykksaker, websider, kundemagasin eller hva det nå måtte være).

Du finner kontaktdata på denne siden.